Morgentanker den 23. januar

cropped-b0001285.jpgI dag er det litt kaldt gitt. 😉 Godt å ha  varmt hus å bo i og en snill mann som fyrer i ovnen.  Når vi i tillegg har varmepumpe og gulvvarme i hele første etasje er det slett ikke verst. I sørøst ser jeg vakre solstriper på himmelen. Jeg har stått opp, har ikke vondt noe sted og har en ny dag foran meg. Vet litt om hvordan den blir , men også mye som ikke er fastsatt.

Jeg har begynt på Adobe Illustrator kurs på Verket. En meget dyktig lærer har jeg også. Tommy Olsen heter han. Noen lurer på hva jeg skal med det . Som mye av det andre jeg har gjort i livet er det av pur nysgjerrighet. Lysten til å lære noe nytt er en stor det av livet mitt. Jeg kommer til å arbeide litt med Illustator i dag, for jeg har lastet ned en 30 dagers prøveversjon og jobber med den. Gøy å være litt skapende. Det er jeg vel forresten nesten hele tida når jeg tenker meg om. Malinga er jo også i høyeste grad skapende. I dag skal jeg prøve å finne ut hvordan jeg får overført bilder.

Snø

vinter1I dag skal jeg forsøke å skrive  gode, pene, vakre og  positive ord om snø.

Om jeg lykkes i å skrive gode, pene, vakre og positive ord om snø er en helt annen sak. Grunnen til det er, at jeg er fæl til å spore av underveis.

Snø er frosset vann som er hvitt. I motsetning til is som er frosset vann som er gjennomsiktig. En gang i min skoletid lærte jeg også hvorfor vann framkommer som is og snø når det fryser. Dessverre husker jeg ikke dette, og ikke har jeg tenkt å finne ut av det heller. Kanskje jeg gjør det til sommeren. Jeg gjorde det nå og fant det på Wikipedia

Snø er vakkert. Ofte sitter jeg og ser på snøfillene som farer forbi vinduet mitt og lurer på hvorfor de har det så travelt. De skal jo bare ned til bakken.  Der faller de til ro en liten stund, til vinden tar fatt i dem igjen og legger dem som en ganske uframkommelig snøfonn foran inngangspartiet vårt.

Snø skaper varme og et friskt utseende i vinterbleke ansikter. Når jeg kommer inn etter endt snømåking sammen med min kjære, har jeg røde roser i kinna og  en deilig varme i kroppen.  En annen god ting med snøen er at den er myk. Å falle i dyp nysnø er en god opplevelse. For ikke å snakke om hvor morsomt det er å base i snøen.

Snøen danner også et beskyttende teppe over alle vekster slik at de er vernet mot den barske vinterkulda og snoen som farer gjennom vinterverdenen i dag,

Jeg kjenner det blir vanskelig å finne på flere godord  om snøen akkurat nå. Jeg vet om mye mer, men klarer ikke å skape den store entusiasmen som er nødvendig for å godkrive om snø. For å være helt ærlig er jeg lei snøen, vinteren og hele pakka.

Jo jeg kom på om en god ting til som må være med: Snøen smelter når våren kommer, og snøen  blir til vann, og vannet er livgivende for alt som skal spire og gro.

Snø

I dag skal jeg skrive  gode, pene, vakre og  positive ord om snø. Jeg lover i alle fall å prøve å gjøre det.

Om jeg lykkes i å skrive gode, pene, vakre og positive ord om snø er en helt annen sak. Grunnen til det er, at jeg er fæl til å spore av underveis.  Snø er frosset vann som er hvitt. I motsetning til is som er frosset vann som er gjennomsiktig. En gang i min skoletid lærte jeg også hvorfor vann framkommer som is og snø når det fryser. Dessverre husker jeg ikke dette, og ikke har jeg tenkt å finne ut av det heller. Kanskje jeg gjør det til sommeren. Jeg gjorde det nå og fant det på Wikipedia

Snø er vakkert. Nå sitter jeg og ser på snøfillene som farer forbi vinduet mitt og lurer på hvorfor de har det så travelt. De skal jo bare ned til bakken.  Der faller de til ro en liten stund, til vinden tar fatt i dem igjen og legger dem som en ganske uframkommelig snøfonn foran inngangspartiet vårt.

Snø skaper varme og et friskt utseende i vinterbleke ansikter. Da jeg for en halv time  siden kom inn, etter snømåking sammen med min kjære, hadde jeg røde roser i kinna og hadde en deilig varme i kroppen.  En annen god ting med snøen er at den er myk. Å falle i dyp nysnø er en god opplevelse. For ikke å snakke om hvor morsomt det er å base i snøen.

Snøen danner også et beskyttende teppe over alle vekster slik at de er vernet mot den barske vinterkulda og snoen som farer gjennom vinterverdenen i dag,

Jeg kjenner det blir vanskelig å finne på flere godord  om snøen akkurat nå. Jeg vet om mye mer, men klarer ikke å skape den store entusiasmen som er nødvendig for å godkrive om snø. For å være helt ærlig er jeg lei snøen, vinteren og hele pakka.

Jo jeg kom på om en god ting til som må være med: Snøen smelter når varen kommer, og snøen  blir til vann, og vannet er livgivende for alt som skal spire og gro.

Hundelufteren.

Jeg står ved kjøkkenbenken og skuer ut i finværet, for i dag er det endelig en morgen med sol. Lenge siden sist nå. Jeg nyter synet, og snøkrystallene glitrer vakkert i solskinnet på den andre sida av gata. En av de daglige hundelufterne går forbi, og i dag har hun to hunder. – Hun lufter nok hunden for noen som er på jobben, tenker jeg.  Så snill hun er.  Godtankene om dama gjør det godt i kroppen min, men stemningen skal snart forandre seg.

 Dama stopper opp, og begge hundene krøker ryggen på den karakteristiske måten hunder gjør når de skal gjøre fra seg. Deretter gjør de sitt fornødne tett inntil brøytekanten.  – Synkronbæsjing, tenker jeg. Så greit. Da kan hun jo ta opp alt på en gang. Derfor blir jeg ganske paff da dama  kikker seg rundt til alle kanter, krøker seg sammen, som vil vel alle gjør når vi har dårlig samvittighet  og sparker snøen over hundenes etterlatenskaper.

Sinnsstemningen hos undertegnede forandrer seg i løpet av et øyeblikk. Det brygger opp til tordenvær, og jeg farer ut i gangen med den tanken i hodet, at nå skal hun sannelig få høre. Heldigvis er det noen skritt til utgangsdøra, og i løpet av disse sekundene besinner jeg meg. Jeg vet at jeg angrer så inderlig etterpå, hvis jeg har lirt av meg ord når jeg er sinna. Derfor åpner jeg aldri døra. Jeg går tilbake til kjøkkenet og står og ser på henne der hun går videre bortover gata. Blid er jeg ikke.

Vi sitter ved frokostbordet når hun kommer tilbake igjen. En plutselig innskytelse sier at jeg kanskje burde tilby henne en hundepose eller to slik at hun kan ta opp etter hundene.  Jeg har hundeposer liggende, for det hender ofte jeg tar opp hundemøkk som blir liggende igjen på fortauet utenfor huset vårt. På nytt er jeg på vei ut, men stanser igjen da jeg kommer ut i gangen. Motet svikter, for det kan jo hende hun ikke hadde til hensikt å ta opp det som ble liggende igjen etter hundene, og da ville det blitt pinlig for henne.

Derfor sitter jeg her nå, skriver ut tankene mine, lurer litt på om jeg er feig fordi jeg ikke sa noe til henne. Når jeg tenker godt etter, er jeg glad for at jeg ikke slapp furien løs. Års erfaring har lært meg, at er det noe jeg angrer på her i verden, så er det det jeg kaller ukontrollert utblåsning.

Jeg får heller ta med meg posene ut og ta opp det jeg finner når snøen smelter. For til våren, når det blir bart, blir plutselig bikkjemøkka vårt problem. Da er de vi huseierne som er pliktige til å rydde fortauet vårt, og da er det vi som får kjeften hvis det ligger noe på fortauene.

Allikevel kommer jeg aldri til å forstå hundeeiere som ikke kan ta opp det hundene deres legger fra seg.

Kaldt og vakkert.

Kulda har heldigvis sluppet taket her i Larvik. 4-5 grader klarer vi, og i sørveggen varmer sola  slik, at det faktisk tiner litt fra taket.

Jeg gleder meg så inderlig til våren når jeg kan begynne å arbeide i hagen igjen. Allikevel er det vakkert i hagen sjøl om det er snø.

Etter gårsdagens utblåsing er det godt å ta en tur inn i hagen. 🙂