Skriveøvelse.

  • iris3Akkurat nå holder jeg på med en friskrivingsøvelse, og skal skrive inn det som detter inn i hodet mitt, og har rettet opp feil etterpå.  Noe ustrukturert, men fikk lyst til å dele med dere. 🙂
  • Nå når du har fått god tid burde du skrive mer, sier en god venn til meg. Jeg traff han på Borgheim på Nøtterøy en dag. Jeg skrive mer? Hvorfor det liksom?

Jeg liker å skrive, men hvorfor skal folk gidde å lese det jeg skriver. Jeg må jo ha noe å skrive om. Hva slags tema skal jeg velge? Hva er det som opptar meg? Akkurat nå føler jeg at jeg er mest opptatt av at barnebarna mine ikke skal komme bort i noe som ikke er bra for dem. Ja, jeg tenker på dop, kriminalitet og slike fæle ting. Skulle gjerne sett den bestemora som ikke tenker slike tanker når det gjelder barnebarn.

Når jeg sitter og ser på nyheter og debattprogrammer får jeg inntrykk av at det er svært mange som ramler bort i en eller annen styggedom.

Egentlig er jeg blitt nesten allergisk ovenfor det som i dag blir betegnet som nyheter. For meg er det en orgie i elendighet.

Jeg bare undres: – Går det ikke an, litt oftere, å se det vakre som omgir oss? Senest i dag kjørte jeg ned fra Nøtterøy til Larvik hvor jeg i dag er bosatt. Jeg foretrekker å kjøre gamle E-18. Da kan jeg kjøre litt saktere, stoppe langs veien og beundre det vakre landskapet i Stokke.

Strålende ettermiddagssol over velholdte gårder innrammet av grønne jorder, gjør opplevelsen meget sterk. Sola skinner, det dampet fra jordene, for det har nylig regnet. Stemning er trolsk. Jeg stopper bilen, går ut av den og bare nyter. Nyter lukta av jord med grønt gras og blomster. Suset i trærne trigger hørselen, og enda flere vil være med i denne sanseopplevelsen. De små fjærkledde synger hvert med sitt nebb og gir fullstendig blanke i om noen synes det er fint, eller samstemt. Her kan musikkskribentene, kritikerne bare stikke pennen eller ipaden i lomma, og se seg om etter nye ofrer.

Nå venter jeg på en ny assosiasjon som forhåpenlig fører med seg en helt ny tanke fra en helt annen sammenheng. Det går da ikke an å skrive når tankene hopper sånn. Eller gjør det? Hvem har sagt at det ikke går an å sitte og skrive ord på et papir slik som jeg gjør nå. Hvorfor i hule heiteste skal det vare sammenheng bestandig?

Jeg sitter nå og venter på den neste tankerekken som faller inn i hodet mitt. Nå må den snart komme. Stresser jeg? – det kan se slik ut.

Er det tomt i hodet? Nei da, det er ikke det. Der kommer en hvit sky opp i horisonten. Hva vil den utvikle seg til montro – en okse, en eplehage eller et fantasidyr. Den utvikler seg ikke i det helte tatt. Den ble bare en flopp.

Tanker hva er nå det for noe? Tanker dukker opp i hodet mitt hele dagen. Mange av dem er morsomme. Enda flere er kreative. Noen ganger bobler jeg over av ideer, andre ganger er det idétørke.

-Nå er det ustrukturert og rotete kvinne. -Rot du Grethe, kanskje du trenger det, kanskje du trenger å få ryddet opp i alt det kaoset som har vært inne i deg fra den natten på Gumserød i november 1999.

Nytt toppbilde.


B0006047
Jeg har valgt nytt toppbilde på bloggen min og dette bildet er valgt med omhu.  Bølgen  i sin fulle kraft søker mot land på Mølen. Den er i ferd med å reise seg til sitt maksimale, før den presser seg mer fram med toppen først, slår krøll på seg og fosser inn mot rullesteinene  Noen sekunder etter er all futten gått ut av den, og den nøler litt før den liksom trekker seg flau tilbake og gjemmer seg  blant det andre vannet igjen. Noen meter bak kommer det en ny friskus. Også den er barsk, framstormende og skaper vibrasjoner inne i tilskueren som denne gangen er meg. Også den faller raskt til ro etter den har skylt over steinene. Slik holder de på bølgene – i timer, dager, år, titusener av år holder de på.  De har skapt det landskapet her ved kysten som jeg er så veldig glad i. Bølgene og isen. Noen ganger da bølgene ikke har hjelp av vinden hviler de. Kanskje bare lager de en liten skvulpelyd mot stranden. Det er også godt å oppleve.

morgenmake

I gang igjen.

IMG_5191I gang igjen. Rar overskrift kanskje, men vi er blitt enige om at vi skal forsøke på nytt bloggen min og jeg. Det er jeg som har frika ut og vært utro. Og min kjære blogg har vært trofast og bare ventet. Litt besøk har hun jo hatt. Det ser jeg på statistikken, og det er jeg glad for, for da har hun vel ikke følt seg helt forlatt.

Jeg fant meg en annen dille kan jeg vel si, og den har opptatt ganske mye av tida mi de siste par årene. Jeg begynte å male bilder,  og ble utro med malekosten. En eller annen form for altoppslukende  malinginteresse må det ha vært, for interessen bare flyttet inn i kroppen min og slukte meg med hud og hår. Av og til  malte jeg mye. Dessverre  stopper  sykdommen den helt store utfoldelsen. Mye av tida har jeg brukt  på å lære meg maleteknikker av ymse slag, og bloggen ble bare dårlig samvittighet. Det har vel blitt ca femti bilder på to og et halvt år.  Jeg legger ved et maleri. Det har vært kjempegøy, men jeg kjenner at skrivingen står mitt hjerte nærmest.

Det var Maiken mitt eldste barnebarn  som fikk meg i gang igjen. Jeg  lover meg sjøl at jeg skal skrive mer. Takk for at du setter meg i gang Maiken. Jeg gleder meg til å skrive igjen.

Dialogøvelse.

-Du må øve deg på å skrive dialoger.

-Åffer det?

-Jo, når du skriver så er det stort sett ett menneske tankene kommer fra i det du skriver. Da blir det monolog, og det blir ofte litt kjedelig.

-Men det kommer jo fra mitt hode alt sammen.

-Folk som skriver bruker som regel bare ett hode. Derfor må du prøve å få inn flere personer med sin egen personlighet slik at det blir mer svung over det du skriver.

-Hvorfor må jeg ha svung da?

-Fordi jeg regner med at du ønsker at noen skal lese det du skriver, dumma.

-Du har ikke noe med å kalle meg dum. Dum kan du være sjøl når du blander deg inn på denne måten.

-Jeg prøvde bare å gi deg et godt råd jeg, men bare hold på med ditt du.

Hun blir sittende, og ansiktet blir fylt av tanker. Det er så lett å se når hun tenker. Ansiktet blir  fylt med tankene også på utsiden.

Røde raske rablerier.

Saab93

 

Hva kommer det for ut av rødt da mon tro. Røde lepper som blir fristende budt fram til noen som kunne tenke seg å kysse dem.

Rødt livgivende blod som renner gjennom årene og sørger for at det er liv i oss.

Røde telefonbokser som det var vanlig å telefonere fra den gangen det ikke var mobiltelefoner. De var kjekke å ha.

For ikke å snakke om brannbiler, de var og er røde.  Også så fort som de kjørte. Det var og er mange små som ønsker å bli brannfolk.

En rød Ferrari kommer kjørende i en ganske høy hastighet bort til meg.  Bildet av baklokket på en gammel Saab får illustrere her. Inni i den sitter en ganske kjekk fyr og spør om den skjønne jomfru vil  bli med på en liten luftetur. Dette må jo være et minne fra ganske lang tid  tilbake som dukket opp her. Skjønner ikke helt at jeg har kjent noen med rød Ferrari. Det nærmeste jeg har kommet italienere og biler var da venninna mi og jeg haiket fra Oslo til Tønsberg en gang på 1960 tallet  og fikk sitte på med to italienere i en Fiat 500. Det var trangt det.

Kjærlighet  er også rødt, og noen ganger ser vi rødt fordi vi er sinte- på en noen eller alle. Roser er røde skrev vi i minnebøkene da vi var barn. Visst er de det. Lurer litt på hvorfor det var det røde rosenes farge som er symbolet på roser.  Tror nok jeg må finne fram et rødt rosebilde som avslutning. 🙂

IMG_1877

Gule grublerier

solsikke IMG_5549

 

 

Gult er energi, gult er sollys og varme. Nå skulle det fosset ut masse gode setninger om gult, og hva denne primærfargen gjør med meg. Litt merkelig dette her, for jeg kjenner jeg er ute av trening med tanke på å skrive. Det har vært lite skriving de siste årene, og sannelig må dette holdes ved like akkurat som andre ferdigheter.

Det samme gjelder i høyeste grad det fysiske vedlikeholdet. Nå skal jeg bevege meg litt mere hver dag. Det skal ikke mye til for å doble den innsatsen. Pusten min er elendig, og jeg orker svært lite. Gult gir meg utholdenhet føler jeg nå. Det må jo være noe med gult som setter i gang denne tankerekka. Gult får meg også til å ønske å ominnrede hele rommet mitt. Jeg vil flytte skrivebordet mitt slik at jeg kan se ut vinduet. I Skogveien inspirerte utsikten meg, og det kan den gjøre her også. Akkurat her ser jeg bare skjerm og vegg, og det er lite inspirerende.

Det er ca fjorten dager siden jeg skrev linjene foran. Nå har jeg kommet i gang med å gå. Bare litt, men alt hjelper. To dager  etter hverandre, og jeg føler at nå får jeg det til. Det må gjøres med en gang jeg står opp, og det er deilig etter hvert. Jeg har et mål med dette. Det er å bli like glad i å gå som jeg en gang var. Jeg har ennå ikke flyttet skrivebordet, for det medfører ominnredning av hele rommet, og det er ikke så lite.  Det står på sommerplanen min eller tidlig høst.

Morgenstund har gull i munn

ble1I dag var jeg tidlig våken. Litt før sju slo jeg mine vakre blå øyne opp , viftet litt med øynefransene, og kjente at nå hadde jeg sannelig sovet lenge nok. Jeg spratt ut av senga og trippet lett og lekent ut på badet.  Der strekte jeg min smekre lille kropp og gjorde de bøy og tøyninger kroppen trenger for å holde seg ung og lekker. Deretter var det en lang og deilig dusj som sto for tur. Det er bare nydelig å kjenne hvor behagelig det er, når godt og varmt vann sildrer nedover hele seg. Jeg frotterte hele kroppen min så din ble rød og varm, og smørte meg inn med deilig krem. Skal si jeg føler meg  priviligert som har tid til dette om morgenen. Min kjære stakk hodet inn badedøren og sa med sin gode varme stemme:  Jeg stikker ned og setter på kaffen elskede.

Når jeg nå sitter her og ser på hva jeg akkurat har skrevet lurer jeg litt på om jeg har drømt for nå er jeg stuptrøtt, men det dufter kaffe  i huset.