99 prosent tør ikke kopiere denne teksten.

finger

Hvorfor i all verden er det overnevnte utsagnet  satt som et vedheng på  mange tekster som vandrer rundt på fjesboka.  Jeg kjenner det provoserer meg.

Jeg har egentlig bestemt meg for ikke å la meg provosere, men det er ikke lett å la være. Jeg nekter å la mennesker der ute bestemme om jeg skal kopiere og videresende ord og utsagn med svært varierende innhold. Hvis jeg ikke vil, så vil jeg ikke. Det har ikke noe med at jeg ikke tør å gjøre.  Å sitte på baken foran pcen og sende videre tekster om alle de det er synd på her i verden hjelper vel ingen, bortsett fra en dårlig samvittighet hos seg sjøl da kanskje. Det var dagens utblåsing.

En liten utblåsning.

CIMG3830

Bildet er malt av Grethe Horn

Jeg pleier ikke å legge ut tunge ting, og akkurat i skrivende stund har jeg heller ikke bestemt meg om jeg skal legge ut dette innlegget. Er litt redd for å skremme folk og gjøre dem triste. Jeg har det jo så veldig bra, men noen ganger butter det imot også her i gården.

Jeg føler meg  litt oppgitt i dag. Akkurat nå føler jeg at myelomatosen og kreftbehandlingen blir vanskelig å takle. I morgen er det mest sannsynlig annerledes. Siden 12. september har jeg tatt cellegift hver dag, og hver 6. uke har jeg hatt  fire dagers hestekur med tre forskjellige cellegifter. Det som er fint er at jeg responderer bra på cellegiften og  og kreften blir holdt i sjakk. Det som ikke er fullt så morsomt er at gifta også tar knekken på immunforsvaret mitt, og jeg blir svært mottakelig for smitte. Det er nå så lavt at legen frarådet meg sterkt fra å reise på tur  til Smøgen, noe vi hadde gleda oss veldig til. Denne gangen klarte ikke kroppen å innhente seg noe på de seks ukene, og hestekurbehandligen må utsettes. Det  jeg synes er tungt er så snart immunforsvaret kommer opp på et nivå hvor mer cellegift kan gis så er det ny behandling som tar begge deler, både kreften og immunforsvaret. Jeg føler meg jo ikke dårlig, litt slapp kanskje, men ellers har jeg det bra.

Vulkanutbrudd på Island.

Siste uke har  det  vært vulkanutbrudd på Island igjen, eller askeutbrudd som det vel heter nåtildags. Det som tydeligvis bekymrer mange er hvordan de skal komme seg fram med fly når de skal reise på nødvendige eller ikke nødvendige turer.  Askefastbegrepet har fått rennesanse, og det er klart at utbruddet skaper plunder, bekymringer og heft for alle som skal reise, og det er mange.

Svært liten oppmerksomhet rettes mot de som lever  oppi elendigheta. NRK viste i går intervju med islandske bønder som hadde fått dekket jordene og beitene sine med svart aske. De hadde vært ute og hentet sauene sin på beitemarkene. Mange søyer var blitt blinde av asken. Oppdrettsanlegg for fisk hadde fått tettet tilførselen av vann, og fisken hadde dødd. Her er det snakk om å miste, eller få ødelagt levebrødet sitt. Ikke en ferietur som de fleste av oss kan ta siden.

Sjøl skal jeg reise til Island med to døtre og to barnebarn den 4. juli. Hvis vi kommer oss av gårde da. Nå er det jo stille igjen, men vi kan vel ikke helt stole på islandske vulkaner. Tiden vil vise.

Møkkafolk og drittbikkjer.

Nå er jeg sint på noen  hundeeiere eller en hundeeier. Jeg skjønner at folk går tur med bikkja for at den skal gjøre fra seg. Allikevel, det må da gå an å få bikkja til å tisse litt bortenfor inngangspartiet til folk. 3 -4 meter, og det hadde ikke vært midt i glaninga. Selvfølgelig skal andre hunder markere over, og det gule blir bare fælt. Det andre som sees i bildet  burde selvfølgelig vært tatt vekk. Jeg får nok ta det sjøl.

Lurer på om vedkommende hadde likt dette  ved sin egen inngang. Vanligvis forsvarer jeg hundeeiere, for de fleste er flinke til å ta opp, men dette er ikke morsomt.

Larvik Svømmeklubbs hjemmeside.

KlubbmesterskapAkkurat nå må jeg bare blåse ut. Denne gang gidder jeg heller ikke å sensurere. Saken er den, at for et par -tre år siden var jeg redaktør av Larvik Svømmeklubbs hjemmeside. Jeg tilbød meg å ta denne jobben fordi hjemmesida hadde ligget nede et par år. Jeg hadde stor glede av denne jobben, og hjemmesida fikk svært mange lesere etter hvert.

Grunnen til denne utblåsinga er, at jeg har akkurat vært inne på Larvik Svømmeklubbs side og oppdaget av samtlige bilder som tilhørte mitt arbeide som hjemmesideredaktør fra 27. september 2005 til 11. mars 2007 er fjernet. Samtidig er også alle bilder som lå i bildearkivet fra denne tiden borte. Det dreier seg om flere hundre bilder som undertegnede og min gode medfotograf Trygve Haagensli har tatt. Bildene  er fra konkurranser, trening og sosiale sammenkomster og viser hovedsakelig klubbens svømmere fra alle nivåer.

Ca 130 artikler /innlegg, som jeg har skrevet og illustrert med bilder, er fullstendig ødelagt ved å fjerne bildene.

Hvordan fjerningen av bilder kan skje, kan jeg ikke forstå, for jeg håper ikke det er tatt en beslutning å fjerne disse bildene for å slippe å kjøpe mer lagerplass. I så fall vitner dette om en historieløshet som er svært skremmende. Slik gjør man bare ikke.

Jeg påtok meg som sagt å blåse liv i Larvik Svømmeklubbs hjemmeside den 27. september 2005 og fikk virkelig siden opp å gå igjen, om jeg kan si det slik. Antall timer jeg brukte i den tida jeg var redaktør er firesifret. Tanken var å skape en hjemmside som også kunne brukes som en historieside for klubben.

Den gang ei.

Bølger i Bølgen.

bolgen1For en uke siden var det storslått åpning av Larviks nye kulturhus «Bølgen». Stor festivitas og masse prominente mennesker var til stede og bivånet denne unike historiske begivenheten. Superlativene  haglet, og folk var over seg i ekstase, hvis man skal tro noen herværende journaslister. En flott bygning og et  ganske nødvendig bygg for en god del av byens innvånere, var endelig en realitet. Over 30 år hadde noen ventet, og da kan man skjønne at de var lykkelige.

Imidlertid ble lykken noe kortvarig for de mange. Allerede tirsdag morgen kunne man lese i byens avis «Østlandsposten» at lederen for kulturhuset kom til å slutte i stillingen sin. Det var blitt enighet om dette allerede 1. august, men skulle hemmeligholdes fram til åpning. Årsaken til dette ser ut til å være   at freden og fasaden før åpningen ikke skulle forstyrres. Noen årsåk til at lederen slutter oppgis ikke. Allikevel skinner det gjennom at det er uoverenstemmelser mellom han og styret. Lederen virker lojal, og sier ikke noe om hvorfor han slutter.

Styret og styrelederen sier heller ikke noe. Det er dette jeg synes er svært merkelig, for ikke å si helt uforståelig. Sitter virkelig disse menneskene inne i en kokong og tror, at de kan bruke millioner av Larvikbefolkningens skattepenger uten å gjøre rede for noe som helst til oss skattebetalere. Selv om leder står ansvarlig ovenfor styret, så står styret ansvarlig ovenfor Larviks befolkning. Det er våre skattepenger og arvegods (kraftfondet) som i store trekk er blitt brukt til å bygge «Bølgen». Styret er ikke noen selskapsklubb som kan skalte og valte som de vil. Meg bekjent er de politikere, valgt til sine verv av folket i Larvik.

Da Tone M. Andersen takket Østlandsposten for støtte  under åpningstalen ble jeg sint. Hva i all verden har Østlandsposten bidratt med i denne sammenheng, bortsett fra å vise en hel masse bilder av en tilsynelatende svært så PR-kåt styreleder under byggeperioden? Jo de har vært positive til prosjektet.

Kanskje en smule usaklig dette her, men jeg blir eitrande sinna når folk stikker unna fakta.  Kom på banen Tone. M Andersen. Når man leser Østlandsposten og ser at folk blir bedt om å uttale seg,  ser  det også som om mange har blitt pålagt munnkurv. Så vidt jeg har erfart i denne byen etter jeg flyttet hit, er ikke dette første gangen. Jeg mener å huske at det var en rådmann, som arbeidet omtrent på samme måten, den gangen jeg flyttet til byen.

Larviks befolkning har krav på informasjon.

Dum, dummære, dummast.

hage20091Mest sannsynlig er jeg  meget dum. Jeg antar at jeg til og med er svært , meget dum. Som salige frøken Enger på Telegrafverkets opplysning i Tønsberg lirte av seg en gang i frustrasjon. » Det skulle ikke gå an å være så dum aleine.» Det var en fyr som ikke var i stand til å oppfatte telefonnummeret hun ga han.

Jeg er både dum og aleine. Saken er bloggurat.   Akkurat. Nå kommer assosiasjonene…. Nå nærmer viddevandringen seg igjen, men nei du Grethe : Jeg skal holde deg fast i tømmene i dag.  Saken er:  Endelig har jeg fått lagt til en teller i sidefeltet på bloggen min. Jeg prøver å få plassert bloggen min på kartet. – I Larvik.  Lurer på om jeg lykkes noen gang.

Det gjorde jeg. 🙂 Derfor legger jeg inn et hagebilde i pur glede.