Liten grubling

blåveis

Han sitter ved siden av meg i en behandlingsstol på sykehuset. Ubestemmelig alder, ca. 80 år vil jeg tippe. Han er kledd i joggedress og har ”Fjellreven ryggsekk”. Kroppen er senete og tynn. Plutselig bøyer han seg ned, åpner sekken og tar opp en plastmappe. Den inneholder noen svart/hvitt fotografier av eldre dato.  Han tar fram et fotografi og viser meg. Fotografiet viser en gruppe unge menn i tjueårsalderen, vil jeg tippe. Veltrente og atletiske hele gjengen. De er turnere forteller han, mens han peker ut seg selv. Han vil så gjerne vise fram slik han en gang var og ikke krokete og nedbrutt av sykdommen som nå. Flere bilder kommer fram, han får farge i kinnene og øynene får liv. Tydeligvis er han tilbake i fortida da han hadde flott og veltrent kropp, og tydelig nøt manges gunst, som kretsmester i turn i distriktet der han kom fra. Jeg lyttet, smilte, nikket og stilte noen spørsmål. Til slutt var behandlingen hans ferdig, og han blir koplet fra venefloen reiser seg opp og forlater rommet.  Jeg sitter igjen og lurer på hva det er som får noen mennesker til å gå med fotografier fra ungdommen av seg sjøl i veska og så vise dem fram til vilt fremmede mennesker.

Han stilte ingen spørsmål til meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s