Noen håp for meg selv i nyåret.

CIMG4092Egoismen lenge leve,  er tanken som kommer når jeg leser gjennom hva jeg har skrevet, og jeg lurer litt på hva som går av meg. Her er det sjøldigging så det holder:

Jeg sitter her med tastaturet under fingrene og leker meg med bokstavene. Åssen skal jeg begynne skrivingen i det nye året? Det skal bli morsomt å se hvor fingrene lander. Hva er meningen med denne impulsen som fikk meg til å sitte ned, klikke meg inn på bloggen min, og skrive? Kan det være et godt tegn? Jeg velger å tro det. Jeg ser jeg ikke har skrevet her på to måneder, forresten har jeg ikke gjort stort på to måneder.

I mange år har jeg ikke hatt noe nyttårsforsett, men i år har jeg et, og det er at jeg skal male minst to timer hver dag i ukedagene, helst mer.  Det trenger jeg, og  jeg har lerreter, masse maling, pensler og en ganske ok arbeidsplass. Lysten er der også, Det er bare å forserere det største hinderet, som er meg sjøl.

Jeg starter på mandag. Dette blir en veldig sjølopptatt liten epistel. Akkurat i denne sammenhengen skal det handle om meg, og det arbeidet jeg skal gjøre. Hvis malingen kan påvirke lysten til å skrive kan det ikke bli bedre. Jeg ønsker meg sjøl lykke til med planene og ser foreløpig en måned framover.

Godt nytt år, både til deg som leser og til meg sjøl.