Barndomssommer.

Jacob-og-Harald-bader-i-vreAkkurat nå sitter jeg og funderer. På sommeren og alle de forskjellige måter jeg har opplevd sommeren på opp igjennom livet.  Noe av det første jeg husker er, at far bandt et tau rundt livet mitt og  slapp meg i vannet ut for sjekta. Jeg hadde vel også på meg et gammeldags hvitt svømmebelte. Dette var svært ubehagelig. Vi rodde mye til Taterholmen I Vrengen . Eller Tatærn som vi kalte den. Fine damer fra Oslo eller området sa Fanteholmen. Det var faktisk taterjakter i Vrengen da jeg var liten, og vi syntes det var ganske spennende, for dette var fæle folk. Det hadde vi hørt om. Det var også noen som hadde hørt at de stjælte ungær. I allefall gikk de rundt og solgte  ting de hadde lage sjøl. Mor hadde kakebokser, firkanta sådanne, helt fram til hun døde i 1993, og så vidt jeg husker gikk de i arv til et barnebarn som gjerne ville ha dem. Her var det snakk om kvalitet.

Det er litt morsom dette her, for nå når jeg skriver dukker flere minner opp. Hjernecellene blir satt i gang. Kanskje jeg kan få skrevet ned en del av det jeg husker. Jeg vet noe er  notert ned før, og en del er såpass privat at det ikke skal deles. Jeg ser for meg en liten epistel noen ganger i sommer.

En gang hver sommer rodde vi fra Strengsdal og til Søndre Årø. Det var mor, far og meg. Vi hadde med oss mat og drikke og var borte hele dagen. For meg var dette sommerens høydepunkt i flere år. Det ble på en måte ferieturen vår.

Barndomssomrene som regnes fra tida etter at jeg var trygg i vannet og fikk lov til å dra ned til brygge i Strengsdal står også for meg som noen fantastiske opplevelser. Vi svømte, bada, rodde,  kokte blåskjell i boks, bada igjen. Resultatet av alt utelivet var at undertegnede var «bron som en orestubbe» som far sa, med et hvitt lag av salt utenpå. Regnvær brydde vi oss lite om. Vi fant på noe å gjøre uansett. Bada gjorde vi, sjøl om det regnte, og da tok vi oss en dusj i regnet også, slik at vi fikk skylt av oss saltet. Jeg synes det var flott at jeg fikk friheten til å dra ned til Vrengen. En ting var imidlertid viktg.  Jeg hadde fast tid å komme hjem på . Brøyt jeg den ble det månelyst.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s