En gang kjente jeg ei kråke.

Jeg prøver å huske hvordan vi ble kjent, men det står ikke klart f or meg. Jeg mener at den engang satt på rekkverket utenfor kjøkkenet vårt og bare så inn. Så inn på oss som satt der og spiste frokost,  lunsj og middag .  Dette gjentok seg ganske ofte. Egentlig satt den der hver gang vi skulle ta oss en matbit, og den satt der og bare så.

Vi begynte å legge ut brød til den, og den tok det  i nebbet og forsvant. Seinere oppdaget jeg at kråka satt nede på jordet som lå like i nørheten av huset vårt. Der dyttet den brødbiter under torver og puttet  noen i jorda. En jeg kjenner og som mener han forstår seg på fugler fortalte meg at det var sånn fugler gjorde, men de fant det aldri igjen. Undervurdering av de grå og svarte mener nå jeg, for jeg er ganske sikker på at det var samme kråka som kom og hentet fram brødbitene sine seinere på høsten

En annen morsom sak i denne sammenhenger er at dattera mi og familen som bodde rett ved siden av oss opplevde følgende.  En dag skulle hun i hønsehuset og hente egg. Hun fante tre egg. Eggene ble lagt i en bolle, og utenpå bollen tredde de et spann for at ikke kråka skulle ta eggene. Da de kom tilbake og skulle hente eggene var de borte, Det var nok en tobent med grå og svarte vinger som hadde vært og forsynt seg. Den hadde  sett at maten var ubevoktet og så sitt snitt til å forsyne seg.

Hun fortjente det, var konklusjonen, for vi er ganske sikre på at det var en hun. :))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s