Signalblåserens fridag

I går ettermiddag var jeg på konsert i Bøkeskogen. Det var Larvik ungdoms musikkkorps, populært kalt LUMK som sto for ettermiddagsmusikken på årets første pinsedag. Korpsets eminente dirigent  Terje Lysebo annonserer alltid musikkstykkene på forhånd, noe jeg i allefall, setter stor pris på. Morsomt å lære litt her også. Han introduserte en liten samling med musikkstykker heriblant «Signalblåserens fridag».

Dette fikk tankene til å vandre, først inne i et damehode og langt innover i Bøkeskogen og enda lengre, for hva gjorde signalblåseren på fridagen sin? Og hva besto jobben i?  Hva slags signal blåste sinalblåseren? Var det i militæret han var ansatt, eller var det et annet sted? Hvordan gikk det med dem han blåste signaler for? Ble det fullstendig kaos uten signalene, eller gikk det bra allikevel. Viste det seg at signalblåseren var var fullstendig overflødig? Kanskje han bare kunne pensjoneres? Mange spørsmål ble det ut av dette, og enda flere svar og muligheter.

Deretter kom tanken om hva han gjorde på fridagen sin. Hodet mitt bestemte meg for at signalblåseren var en han, var i militæret og blåste reveljer hver bidige morgen. Ikke så veldig spenstig valg kanskje, men slik ble det.  Det første han gjorde var å sove helt til han våknet av seg sjøl. Deretter sto han opp og lot være å barbere seg. Akkurat i dag var det ikke tid for dette fant han ut, og med litt strittende skjeggstubber gikk han ut i verden. Hva han opplevde denne dagen  kommer tilbake til, for nå skal jeg dusje, kle på meg og gå til Bøkeskogen for a høre på Karsten Isachsen og delta på økumenisk gudstjeneste. I tillegg skal jeg høre på  Kick, koret i Larvik som ikke kan synge, men trekker hundrevis av tilskuere allikevel- mange umusikalske i denne byen.

2 tanker om “Signalblåserens fridag

  1. Hei, du glade dame!

    Du gjør andre glad, vet du, så derfor er du den glade dame for meg.
    Som mange andre elsker jeg å lese bloggen din, og når du utgir bok vil jeg være tidlig i køen av de som kjøper!

    Livet går sin vante gang i Palmeland, det er egentlig ingenting å skrive «hjem» om. Det er varmt, gresshopper og sirris synger, sola brenner nesetippene og skyggen kan knapt nok svale en svett kropp… Men vi lever!

    Håper du får en fin sommer, Grethe!

    Varm klem fra Ingrid 🙂

  2. Grethe = den gøyale, gode, godhjerta, glade damen……også for meg 🙂
    Klem fra en av dine store FANS –

    Og dette måtte jeg si til deg i denne stund, og sende deg noen hjertevarme
    tanker, og takke deg for at du «lyser opp i mørketid» !
    Og jeg håper du får en fin vinter!!

    (Jeg har litt «lesedag» idag 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s