Memoarer.

Berømte personer har skrevet sine,  eller i hvert fall fått hjelp til å skrive, og mindre berømte personer har også skrevet sine livserindringer. Jeg synes livserindringer  er et fint ord. En dag skal jeg  også skrive mine memoarer eller livserindringer som det også heter. Jeg har begynt, men det jeg lurer på er om det er bryet vært. En del av det blir vel satt inn i slektsgranskingen min. Hvem i all verden skulle finne på å lese det. For det første må jeg bli berømt, og jeg anser muligheten som minimal eller mikroskopisk. Mest sannsynlig er det ikke snakk om noe mulighet i det hele tatt.

3 tanker om “Memoarer.

  1. 🙂 Livs-erindringer : Mmmm…… (Må SMAKE på det….)
    Det er et fint ord,
    men av en eller annen grunn får det ordet meg til
    å føle meg litt «aldrende» !!
    Og om jeg personlig hadde hatt så mye å komme med i så måte, tviler jeg på.
    Men kanskje du, Grethe 🙂

    Mine bilder forteller nok sin historie heller……
    gleden over barn & barnebarn,
    natur & blomster.
    Og i de 29 mnd. som har gått siden «Begynnelsen på mitt NYE liv»
    har jeg produsert en anselig mengde
    Kjærlighetsdikt ❤
    Så………Jeg skriver & skriver & skriver –
    til ham som til de grader har beriket mitt liv med sin kjærlighet…..
    ja…..ved bare å være til !!

    Mine memoarer ville nok heller ikke ha nevneverdig interresse for
    noen ?!?
    Men èn ting……å vokse opp på 50-tallet,
    i "de uskyldiges verden",
    hos bestemor & bestefar, med høner, geit & ku,
    med onning, seterdrift, kulokk,
    separator på bua, kjerning & ysting,
    svalende forbad i ei iskald, frisk elv på fjellet,
    rømmevafler m. sukker på,
    den varmende sola i tømmerveggen, med humlesurr,
    og lukten av varm mose, kjerringris & marihånd
    (en fantastisk orkidè),
    dèt er FAKTISK noe å fortelle barnebarna om 🙂
    Dèt er mine BARNDOMSMINNER !

    Takk for det du gir meg, Grethe, inspirasjon & glede !!

  2. Hei. Memoarer- Det var bare det ordet jeg traff i rettskrivingsordboka i dag. Du er så full av ideer og tanker at jeg synes du må dele med flere. Få deg en blogg jente, skriv og la andre få gleden av det. Du skriver jo så bra. Du må glede mange med skrivinga di. :-)) Bare det du skriver er er det jo en opplevelse å lese. Her har du jo opplegg til en lang sommerskildring. Eller skriv en liten epistel om lukten av varm mose, kjærringris og marihånd. God helg forresten. :-))

  3. Berømt…? – Neeei, trenger du bli det da, Grethe, for å skrive om dine erindringer fra livet?
    Jeg syns du skriver så nydelig om både dette og hint, jeg.
    Selv om kanskje ikke «hele» verden leser bloggen din er den en sann fornøyelse for den tilhengerskaren som gjør det!
    Jeg lever om igjen mange minner fra min egen oppvekst når jeg leser dine betraktninger.

    Slektsforskning er gøy. Mine foreldre drev med det, noen kusiner holdt på, og nå er det bror som er i gang med en nettbasert versjon.
    Jo flere minner man knytter til «forskningen», jo morsommere blir det når de en gang uinteresserte vokser til og syns det er mer moro å høre/lese om hvordan det engang var…

    Du blir ikke berømt, du ER berømt… for noen…
    Ha en fin søndagskveld og en strålende ny uke!

    Klem fra Ingrid i Palmeland

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s