Forviklinger

Kjell vil til Havna, Tor vil til Holms, og Ivar kan dra til Holms, men ikke til Havna, ikke i dag. Kjell vil absolutt ikke dra til Holms i det hele tatt, bare Havna, eller kanskje noe annet, og  blir heller hjemme enn å la flertallet bestemme.  Kvinner er  fremdeles ikke innvilget stemmerett. Tor vil ikke dra til  Havna,  for vi er jo der hver lørdag. 

 Dette var situasjonen for en times tid siden da vi skulle avtale møtested for vårt lille formiddagstreff. Hva vi, Erna, Kari og Grethe mener er svært lite interessant for våre tre mannspersoner. For her gjelder det bare å få vilja si. Sjøl om ingen av dem tar noe initiativ til samling.

Som sagt hva vi damene mente og syntes holdt vi diskret i bakgrunnen, for vi har heller ikke de sterke meninger om hvor det er best å spise ondagslunsjen.  Det er mange trivelige steder i distriktet, og vi har vært  på mange steder det siste året. Etter noe drøfting ble det besluttet at vi drar til Jensen i Stavern. Kanskje like bra det, bare alle er fornøyde.

Neste onsdag forslår jeg at vi overlater opplegget til mannfolka, og da kan det vel hende at lunsjen blir inntatt i de respektive hjem. Sjøl skal jeg på møte, men det er det ingen som vet. God onsdag. :-))

Evighetssymboler.

Endelig kom det litt skrivelyst inn i denne kroppen igjen. For det har vært fullstendig tørke i flere måneder. Det stemmer ikke helt da, for jeg har holdt på å skrive en artikkel til Nøtterøy historielags tidsskrift Njotarøy, og denne har jeg brukt mye energi på.

Artikkelen handler om en ganske spesiell mann som  jeg kjente en gang. Mannen het Karl Oscar Johannessen og var født i 1919. Han var steinarbeider, tenker, historieinteressert, og på slutten av livet sitt, i år 2000,  opplevde han å være utstiller på Haugar kunstmuseum i Vestfold. 

«Kuler av villstein» het utstillingen, og det ble stilt ut  ca 30 steinkuler eller» evighetssymboler», som Karl kalte dem. Kulene hadde han hugget ut av stein som han fant i steinrøyser eller  på jorder, altså stein som ikke var fra den faste bergrunnen på Nøtterøy.  Opptil 170 arbeidstimer lå bak disse kulene før han var så fornøyd med resultatet at han torde i gi dem til ei dame han satte pris på.

Bakgrunnen for artikkelen min er at jeg har kjent Karl siden jeg var liten, og  jeg fikk arve 9 dagbøker som han hadde skrevet i løpet av en 50 årsperiode. Han skrev om arbeidet han utførte fra 1949 og fram til 1998, og dette er en interessant kilde som jeg har prøvd å få noe ut av. Nå gjenstår bare en siste finpussing, og det skal jeg gjøre i helgen. Deretter håper jeg på mere inspirasjon når høststormene og uværet kommer.

God helg.