På gjengrodde stier.

Jeg starter med et lite sitat fraHamsun. Forresten har han vel ikke noe monopol på disse tre ordene, men jeg syntes at jeg måtte ta det med, slik at jeg virker en smule opplyst.

Jeg dro til Strengsdal i dag. Siden jeg er på Nøtterøy akkurat nå, benytter jeg anledningen til å besøke gamle kjente steder. De stiene jeg gikk var virkelig gjengrodde. Der hvor jeg hadde tråkket i  stier i skauen på mine utallige turer i Strengsdalsskauene hadde bresk og løvtrær fått fotfeste, og noen steder måtte jeg resignere og gå utenom stien.

For første gang på svært mange år dro jeg i dag som sagt til Strengsdal, parkerte ved barndomshjemmet mitt og gikk sørover jordet. Målet var Steinalderboplassen min. Jeg kaller den min , for det var jeg som fant den. Planene min lot seg ikke gjennomføre i dag, for det var en eller annen som drev skytetrening sør på jordet. Jeg fortok raskt kursendring og  begynte å klatre oppover mot Ventjanåsen. Åsen som har fått et merkelig navn, fordi man kunne stå der og se seilskutene komme inn ute i Oslofjorden.Ved hjelp av staver klarte jeg å komme meg opp på åsen. Jeg satte meg ned og undret meg på hvorfor det er så enkelt å komme fram i dette ulendte terrenget. Kanskje det er fordi jeg nesten kjenner hver eneste stein, og jeg hadde en vidunderlig vakker stund de r oppe på min gamle elskede ås.  Jeg er bare svært glad og takknemlig for at jeg tok denne turen. Det blir nok flere turer. Det skulle ikke forundre meg om det er flere gjengrodde stier i Strengsdal.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s