Et liv i motvind.

Jeg har vokst opp på ytre Nøtterøy, og livet mitt har vært preget av motvind i over 50 år. Bokstavelig talt- ikke billedlig.

 Noen sier at dette kan jo ikke være mulig, for når det er motvind når du beveger deg i en retning, må det nødvendigvis være medvind når man skal forflytte seg tilbake igjen. Det er akkurat det det ikke er, og forklaringen kommer her: På kysten av Vestfold og sikkert andre steder i landet har vi noe som heter solgangsbris i vår- og sommerhalvåret. Solgangsbrisen blåser fra nord om morgenen og snur sånn omtrent midt på dagen da det er ei lita stund med rolig vær. Snart friskner det til igjen, og denne gangen kommer vinden sørfra. Derfor blir det motvind både morgen og kveld.

Hele livet har jeg hatt skole, og arbeidsplass i nordlig retning. Jeg har også frakta meg sjøl ved hjelp av sykkel i mange år av livet mitt.  Når vinden var på det verste,  kunne jeg møte folk som kom innafra øya og hadde arbeidsplass utover på øya. De satt noen ganger stille på sykkelen uten i det hele tatt å  tråkke på pedalene. Vinden bare blåste dem av gårde. Sjøl lå jeg lavt over styret og gjorde med så liten jeg kunne for å få minst mulig luftmotstand. Var jeg misunnelig? Ja.

De siste fem åra har jeg bodd i Larvik. Her er det også  vind, men nå bor jeg på rett side av sentrum. Allikevel har jeg fått enda en utfordring. Her er det bakker, mange bakker,  og de går både opp og ned. Allikevel føles det som de fleste går opp.

2 tanker om “Et liv i motvind.

  1. Velkommen hjem… (fra Spania).
    Det blæs nordavind fra alle kanter…. og da blir det selvsagt motvind, akkurat som du sier 😉
    I dag er det nesten kuling her nede på bakken, det uler rundt novene. Men skyene høyt der oppe, de flytter seg nesten ikke i det hele tatt. Hadde de enda gjort det, da hadde kanskje sola tittet mellom dem… 😎

    Du er tøff som tråkker rundt på sykkel. Jeg er så pysete at jeg kjører bil istedet…

    Stor god påskeklem til deg fra Oz

  2. Jepp. Mens jeg var liten og bodde i fredrikstad, en by så flat at man alltid kan finne ei løype uten bakker når man skal gjennom byen, skjønte jeg ikke poenget med en sykkel med mange gir. Jeg syntes det var fjas og unødvendigheter.

    Men etter at jeg kom til Oslo, som er en bakkeby akkurat som Larvik, har jeg blitt helt girfrelst. Med gir kan jeg sykle hvor jeg vil uten vonde knær og andpustenhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s