Hodet over vannet.

Jacob-og-Harald-bader-i-vreEndelig begynner jeg å føle at det er litt liv i jenta igjen, og jeg føler at jeg har hodet over vannet omtrent som disse to badekarane fra 1930 åra. 

Nå har jeg bokstavelig talt krøkka meg fram, sjelven i beina og kroppen grunnet  all for lav blodprosent etter operasjonen. Forholdsvis mye annet plunder og heft har blitt meg til gode i løpet av de siste 14 dagene. Stiv og forholdsvis ufør i resten av kroppens lemmer og skrog har jeg også vært. Det har ikke vært godt å være meg ei stund nå om jeg kan si det sånn. Jeg har ikke orket å skrive engang. For det trengs overskudd til å skrive har jeg funnet ut. Den 3. september skrev jeg det som kommer nå, men jeg fikk aldri lagt det ut.

Overskriften var Kjeder meg. Det er ikke ofte dette inntreffer, men akkuarat nå tror jeg at det er det jeg gjør. Jeg sitter på rommet mitt på Telemark Rehabiliteringssenter og har en deilig utsikt over Nordagutu og skimter en liten bil av stillerennende Saua. Saua er elva som har gitt navnet til kommunen Sauherad. Sauherad er i Telemark. Et sted  som har dette navnet kan bare ligge i Telemark.  Nå har jeg akkurat brukt ganske lang tid på å finne ut hvor navnet Saua har sin opprinnelse. Jeg fikk greie på mye, men ikke det jeg var ute etter.  Ble glad da jeg fant det lokale historielagets hjemmeside, men den var under oppbygging. På bordet foran meg ser jeg rett inn i …… Hva jeg så rett inn i husker jeg ikke nå.

Jeg er akkurat litt for dårlig til å gå ned i fellesskapet og være sosial, men som det heter «Du skal få en dag i morra»

Som sagt og skrevet, var dette for en uke siden, og jeg orket ikke engang å gjøre det ferdig  for å legge det ut.  I dag har jeg gjennomført fire treningsøkter. Været er varmt og fantastisk, og jeg kjenner at mot og kraft kommer sakte tilbake. Ikke minst kan jeg gå igjen. Riktignok med krykker, og det gjør ikke vondt, og  jeg klarer også å gå ganske raskt. Nå gleder jeg meg til tida jeg har foran meg.  Konsentrasjonsevnen er også i ferd med å komme tilbake. Det jeg også håper på er å komme igang med skrivinga mi igjen. Den har jeg sannelig savna.

Som jeg har sagt og skrevet tidligere er motoet mitt » En hver reise begynner med det første skritt.» Nå legger jeg ut på en ny reise. Det skal blir morsomt å se hvor veien går denne gangen. Jeg kjenner nysgjerrigheten komme også, og jeg er nok på bedringens vei denne gangen. Jeg tror jeg følger den en stund.

2 tanker om “Hodet over vannet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s