Digitalt fortalt.

boplassny2Strengsdalsboplassen.

For en stund siden var jeg på et kurs, og her skulle vi lære å lage digalte fortellinger med  lyd. I i mitt tilfelle var det Fylkesbiblioteket i Vestfold som sto for opplæringen.

Kurset var morsomt og lærerikt. Mitt prosjekt var å fortelle om mitt hjertebarn gjennom  nesten tjue  år:  Funnet av en steinalderboplass i Strengsdal på Nøtterøy.

Bakgrunnen for det hele er  min kullsviertro på at Nøtterøys bosettingshistorie var eldre  enn det som har vært offisielt.  Fordi det tidligere bare var funnet gjenstander som stammet fra den yngre steinalder, var det fastsatt at øya først ble befolket i den yngre steinalder. Dette hadde jeg aldri slått meg til ro med, og i 1979 begynte jeg med et arbeid som først var fedigstilt i 1997. Da var Nøtterøys første steinalderboplass et faktum, og den lå der hvor jeg hadde «visst» den skulle være siden jeg var lita jente. Å forklare hvorfor jeg hele tida har visst dette kan jeg ikke, men det var en meget stor tilfredsstillelse den dagen jeg fikk bekreftelse på boplassen fra Universitetes oldsakssamling. Boplassen ble datert fra 4700-6800 før Kristus. Altså fra den eldre steinalder.

Jeg har også skrevet en artikkel som spesielt interesserte kan lese her.

6 tanker om “Digitalt fortalt.

  1. Merkelig og litt skummelt at du har visst om denne bosettingen. Jeg fryser litt når jeg tenker på akkurat det.
    Ellers er det fantastisk at du var så standhaftig og at du fikk uttelling for din standhaftighet. Interessant også at man får digitalisert dette.
    Jeg forstod i det hele tatt at Vestfold er veldig rik på fornminner da jeg var der i sommer. Både dette og vakker natur gir meg lyst til nye besøk.
    (Og jeg skulle bli arkeolog. Var i alle fall helt sikker på det da jeg var lita. Men det ble liksom ikke slik.)

  2. Det tok mange år før jeg fortalte om anelsen min til noen. Faktisk ikke før etter jeg hadde fått datert funnet. Jo forresten, jeg gjorde det, men mild hoderysting etterfulgt av en godslig, eller overbærende latter og klapp på skulderen, fikk meg til å holde tett om dette.
    Jeg husker godt fra barndommen – før jeg begynte på skolen faktisk, at jeg fikk en merkelig dragning hver gang jeg var på dette stedet. Jeg kan ikke forklare hva det var som fikk meg til å gå og leite i så mange år. Noen ganger tror jeg faktisk på at jeg har vært her før.
    Vet du hva. Jeg hadde også tenkt å bli arkeolog. Men det blei liksom ikke slik med meg heller.

  3. Så morsomt, og så morsomt sammentreff. Jeg sitter og leser bok om nøstvedtkulturen akkurat nå 🙂

    Jeg hadde også lyst til å bli arkeolog når jeg ble stor da jeg var liten, men så tok jeg et fag på universitetet og kom i grunnen fram til at historie fenga mer. Jeg er så glad i ord og fortellinger, og stenaldern er så gresselig langt borte…

  4. Takk for sist Grethe!

    Kulturnett Vestfold har oppretta ein eigen kanal på YouTube der vi legg ut filmar vi har laga sjøl (mellom anna har vi padla ned Aulielva frå Høyjord til brygga i Tønsberg) og andre relevante videosnuttar. Dei andre som har lagd digitale forteljingar på video har gitt oss løyve til å legge dei ut på YouTube, og no spør eg om det er greit at eg lastar opp Steinalderbuplassfilmen óg.

    Knut Sigurd

    • Hei Knut Sigurd. Takk for sist til deg også. Klart du kan laste opp steinalderboplassfilem. Det er jo bare hyggelig. 🙂 God hilsen fra Grethe. —– Original Message —–

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s