Vi har gått under faner og flagg.

agnesFørste mai som offisiell høytidsdag i Norge er i 2015 68 år.  I 1947 besluttet Stortinget at 1. mai skulle være offisiell høytidsdag.

Symbolet, som alle hadde samlet seg rundt var fana. Fana ble et viktig samlingspunkt for arbeiderbevegelsen. Både fagforeninger, partier og partilag var meget tidlig ute med å skaffe seg faner. Derfor er det fana denne 1. mai bloggen i hovedsak skal dreie seg om. Å gå i tog for å vise både glede og misnøye har lange tradisjoner i Norge.

Overskriften på bloggen er lånt fra  tittelen på ei flott bildebok som ble utgitt til AOFs 50 års jubileum i 1981. I denne boka er det samlet fargebilder av mange av de fantastiske fanene som er blitt laget i løpet av en 100 års periode.

Arbeiderfana, foreningenes samlingsmerke, har en historie som er like lang som arbeiderbevegelsen historie i Norge. Sjøl var jeg til daglig omgitt av disse flotte fanene i noen år midt på 1990 tallet. Da arbeidet som arkivleder ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i VestfoldI Tønsberg Jobben overtok jeg etter Arthur Løgavlen som opprettet og drev arkivet i over 30 år.  Han er verd en egen blogg.

På 1. maifesten på Folkets hus i Tønsberg pyntet Arthur Løgavlen med faner. Dessverre var en del av fanene i ganske dårlig stand. Silken råtnet, og de tunge pompøse duskene, ofte med blylodd inni, trakk trådene i silken fra hverandre. En del av fanene måtte ligge, de kunne ikke henge.

Fanene ble avfotografert, både forside og bakside, målt opp og beskrevet på registreringsskjema.  I denne forbindelsen gjorde Arthur Løgavlen gjort en uvurderlig innsats. Ikke minst er det hans fortjeneste at så mange faner  i dag finnes i arkivet. Arbeiderbevegelsens arkiv og faner  er i dag å finne på Vestfoldarkivet.

faneInnen Arbeiderbevegelsen var opptog og demonstrasjoner en viktig del av virksomheten. Derfor ble det viktig å skaffe seg en fane som medlemmene kunne samle seg om.

At de tidligste fanene ikke var ganske enkle, ser du på denne fana. Den er sydd av sukker- eller melsekker, og budskapet er malt på. Som dere ser er de  enkle, men de gjorde nytta si. Det finnes atskillige bilder som viser store menneskemengder rundt små og enkle faner.

Helt fra starten har som sagt arbeiderbevegelsen brukt faner som samlende symbol. Etter hvert ble det krav om finere faner. I protokollene fra fagforeninger og arbeiderforeninger bringes spørsmålet om å gå til innkjøp av fane veldig tidlig opp.  Ofte er fanesaken nevnt på de første sidene i foreningsprotokollen . Det var så viktig å få fane at noen foreninger  holdt basarer for å skaffe penger. Andre vedtok ekstrakontingent for å få betalt fana. Det ble også viktig at fana skulle være vakker. Store kunstneriske krav ble også stilt til den som skulle dekorere fana.

Mange av fanene er malt, og mange er brodert. Eikeløvet som er symbolet på styrke går igjen på svært mange av fanene.  En fane måtte også ha et slagord. ”Enighet gir styrke,” er ett av dem.

Det var Thranittene som skaffet seg de første arbeiderfanene i Norge. Det er nå ca 160 år siden. I Arbeiderbevegelsens arkiv i Vestfold som nå befinner seg på Vestfoldarkivet, finnes fana til Larvik arbeiderforening. Denne foreningen var en Thranitterforening og ble startet  første gang i 1849.

For ordens skyld: Fanebildene jeg bruker her, har jeg fotografert sjøl.

En tanke om “Vi har gått under faner og flagg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s