Kunsten å måke snø.

image1-26I riktig gamle dager, som var omtrent på den tida da jeg var liten, var snømåking en kunst. Da var det ikke bare å skuffe vekk snøen, slik at det gikk an å komme seg fram dit en hadde tenkt seg uten å slite seg fullstendig ut.  Å nei du. Det skulle se pent ut også. Dessuten skulle veien være snorrett.

Han var en slarv han som ikke måkte veien sin rett. Allikevel var det rom for unntak. Det hendte jo at veien slynget seg  naturlig bortover i landskapet. Da kunne det aksepteres at veien som blei måkt fulgte terrenget.

Snøen ble måkt som   kvadratiske blokker, løftet opp og lagt forsiktig ned ved siden av den oppmåkte veien. Blokkene skulle helst være hele. «Ostær «, kalte faren min dem. I tillegg skulle alle snøblokkene legges på samme sida av veien. Den andre sida skulle være slett og urørt. Blokkene burde helst ha samme størrelse også. Snakk om tvangsmåking.

Allikevel må jeg nok innrømme at jeg syntes det var pent å se på. Selvfølgelig fantes det folk som ikke gjorde det på denne måten den gangen også, men helst skulle det se ordentlig ut.

En annen måte å måke på, og dette blei mest brukt når snøen var lett og  kald, var bare  å skyve snøen over til ei side, ofte ved hjelp av ei treskuffe eller en sopelim. Dette forutsatte at snølaget var forholdvis tynt og lett.

Det blei snakka om dem som var flinke til å måke. Hansen var flink til å måke, og hos Hansen tilbrakte jeg mye av barndommen min. Blokkene lå pent ved siden av hverandre opp den lille bakken som gikk opp til gården hans.

Når vi skulle til skolen var det ofte at at veien ikke var brøyta på morgenen. Vi bodde langt ute på Nøtterøy, og brøytinga her ute ble nedpriorietert. Det var viktigere at de som bodde nærmest Tønsberg kom seg av gårde. Derfor brukte vi ofte ski for å komme oss til skolen, og mange ganger måtte vi vasse gjennom snøen de 2,5  kilometerne vi hadde som skolevei. For en lettelse det var når nabo Fitje spente Seirra for plauen og brøytet de 1600 meterne ned til Kirkeveien der brøytebilen hadde kjørt.

Ny måkeredskap har ført til nye måkemetoder, og de letter arbeidet for de fleste av oss. Sjøl har jeg likt å måke snø. Også i  år har jeg rukket å måke noen ganger, for det har snødd godt siden vi kom hjem fra Spania.

En av de rareste måkemetodene jeg har lest om så jeg på nettet her en dag:  «Når du måker  snø, skal du bruke hodet»,  leste jeg.  Jeg fikk aldri lest mer, for latteren tok meg. Jeg så for meg alle dem som sto kilt fast med hodet i snøfonnene bortetter.  Noen med sprellende bein, andre bare sto med hodet i snøen. De  hadde gitt opp og falt til ro. Den som bare kunne tegne.

5 tanker om “Kunsten å måke snø.

  1. For et herlig innlegg! 🙂

    Hos oss var det ikke så veldig viktig hvordan man la fra seg snøen, og enkelte år var det så mye snø at den uansett måtte legges på begge sider av veien. Slike vintre lagde vi ungene de flotteste huler med små og «store» rom i snøfonnene. Det var den gang vinteren var bare stas og moro og ingen kulde kunne holde oss innendørs.

    Snodig hvordan slikt forandrer seg med årene *ler*.

  2. Hei. Tusen takk for veldig hyggelig melding. Slikt varmer vet du. Det var en gang moro med snø. 🙂 Nå har jeg jeg akkurat vært ute og måkt vekk noe av gårsdagens og nattas snøfall sammen med min kjære. Nå vet vi ikke hvor vi skal gjøre av snøen snart. Det blir svært høyt å kaste den opp nå. Nå er det bare skuffe som gjelder. Heldigvis var det gamle snøen falt sammen litt, slik at det er blitt litt plass på toppen. Tunnel neste kanskje:-)

  3. Det er så moro å lese det du skriver, Grethe! En gang i tida elsket jeg å måke snø, men begynner å bli en god stund siden. Du kan tru det var festlig å måke snø den gangen Erik og jeg bodde i 2. etasje i Lia, med mor og bess i 1. Bess skulle ha det på sin måte, med snorrette kanter osv… Vi kjefta mange ganger på ham fordi han hadde måket før vi kom hjem fra jobb. «Hvorfor gjør du det?» spurte vi, «dere skal jo ikke ut allikevel. Det må gå an å vente til vi kommer?» Men da kom svaret: «Tenk hva naboen vil si da, hvis det ikke blir måket!» Ja, akkurat ja, tenk på det!!!
    Ha en god helg i Larvik med snø i vente..! Her er det VÅR!

  4. Mange morsomme poster kommer det fra deg!

    Men må man ikke vente skrekkelig lenge før snøen er tung nok til å holde fasongen i fine, firkanta «ostær»?

  5. Hei Kari.
    Sånn koselig tilbakemelding er god å få. Den snøen:-) Nå hører jeg akkurat på værmeldinga, og håper på at det ikke blir så mye snø i morgen. Men vi får kvesse skuffa og gyve løs igjen med eller uten hue hvis vi må. Heldiggris som har vår. 🙂 Jeg fant en cm med krokusspire i dag. På et måka sted.
    Hei på deg Marthe.
    Det er mye våt, tung snø her ute ved kysten, og visst er den tung. Takk for hyggelige ord.
    God helg til dere begge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s