Sjøldigging til 100.

hjertelig-lykonsking1-copy_Hvem skulle trodd det? I dag skriver jeg min 100. innlegg.  Jeg  gratulerer herved meg sjøl med dette lille jubileet. For ett år siden visste jeg knapt hva en blogg var, og jeg var veldig stolt da jeg tok beslutningen om å begynne å skrive den 30. april 2008. Denne dagen hadde jeg besøk av Maiken, mitt eldste barnebarn, og det var hun som logget meg inn  på wordpress og opprettet den nye bloggen min som skulle hete «mormormedde8ungene» .

Jeg følte at jeg måtte forklare navnevalget mitt, og det skrev jeg om her.

Undertittelen «Grethes grublerier» er også kommet fra Maikens tankeverden. Tusen takk lille venn.

At jeg skulle skrive på nettet, var som sagt totalt fremmed og utenkelig for meg fram til da. Jeg satt jo og skriblet litt her på PC-en, men det var bare meg sjøl som  leste skriveriene mine, som jeg alltid har kalt dem. Noen ganger tok jeg mot til meg og viste det til Tor. Han sa at det var bra og fint og slikt. I tillegg oppmuntret han meg til å skrive mer. «Sånn man sier til hverandre for å være hyggelig», tenkte jeg da.

Etter som tiden har gått, har jeg fått flere faste lesere, flere som skriver oppmuntrende ord til meg.  Jeg har nevnt det før- det varmer, og jeg blir glad og stolt. Et ord som jeg tør å bruke nå. Dessuten har jeg blitt kjent med mange også, mange som inspirerer, og som jeg får lærdom fra.

Jeg begynte veldig forsiktig. Følte vel at jeg nesten trengte meg på. Pussig hvilke tanker man kan ha i hodet. Jeg merker godt at jeg har vokst opp i en annen tid. En tid da man ikke skulle stille seg sjøl i fokus. Heldigvis går det an å endre seg, sjøl om man er blitt godt voksen. Jeg takker skrivinga for det.

Derfor har jeg nå tenkt å lenke til noen gamle innlegg som jeg er glad i,  og som bare jeg har skrevet. Rein egotripp med andre ord.  Noen innlegg som jeg synes representerer meg. Jeg har bestemt meg for å plukke ut fem. Jeg driver med sjøldigging.  Hvordan skal dette ende?  

  1. Oppdagelse
  2.  St. Hansaften
  3.  Morgentåke
  4.  Virkelighetsflukt
  5.  Bare en bagatell

Sånn er det å digge seg sjøl. Egentlig er det godt, veldig godt når jeg kjenner godt etter.  Dette ble mye godt og godt skal livet være. Ha det godt du også. 🙂

2 tanker om “Sjøldigging til 100.

  1. Man må vel ha en viss tro på at det man gjør er lesverdig, for å legge det på nett.

    Det jeg liker med blogging, er hvordan det som tidligere var innadvente aktiviteter, – å skrive litt for seg selv og å skrive dagbok, plutselig er blitt noe utadvendt, noe du møtes andre mennesker gjennom. At litt skriving for seg selv på dataen, plutselig gjennom internett blir forvandla til noe som gir nye bekjentskaper og glede til mennesker rundt en, – Det synes jeg er flott!

  2. Du har nok rett i det. At man har en viss tro. I alle fall en viss tro på å formidle et budskap. Det som jeg synes er morsomt og lærerikt her i bloggeverdenen er at det finnes så mange inspiratorer. En annen ting er at alder ikke nødvendigvis har noen betydning. Som du sier : Det er flott.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s