Kaffelars

image1-25

Hvorfor ble den hetende Kaffelars? Kaffekjelen i gamle dager. «Du får komme innom så setter jeg på han Lars», var et vanlig uttrykk da jeg vokste opp. 

Denne kaffekjelen kom jeg over på en utstilling på Vestfold fylkesmuseum for noen år siden. Ikke noen stor og prangende gjenstand som folk faller i staver over og utbryter: «Har du sett noe så vakkert, tenk at de kunne lage noe så vidunderlig for så lenge siden». Bare en sånn passe gammel aluminiumskjele som har sett sine beste dager.

Så sitter jeg her og lurer da, på hvorfor jeg gidder å feste meg ved en halvgammel kaffekjele, og kommer til den slutningen at  det er fordi jeg ser noe gjenkjennende i denne gjenstanden.  I deler av livet mitt har jeg arbeidet med registrering av museumsgjenstander og lært meg å se detaljer. For en gjenstand kan absolutt fortelle en historie. Det første jeg ser her og biter meg merke i, er knotten på toppen. Originalknotten er sikkert slått i stykker og blitt erstattet med en isolatorsnelle. En sånn snelle som de brukte på elektriske strømgjerder på gårdene for ikke så veldig lenge siden. Ut i fra dette trekker jeg den slutningen at denne kaffekjelen sikkert har vært benyttet på en gård. I tillegg til dette ser jeg også spor av sot i bunnen av kanna. Dette forteller meg at den antagelig har vært brukt på en jernovn med ringer. Nei, det kan jo heller ikke stemme, for da hadde den vært smalere nederst, for at ikke den skulle falle nedi ovnen. Sannsynligheten for at den har hengt i ei grue er liten, fordi den er av nyere dato.  Jeg lurer på om den ikke rett og slett har vært brukt på tur.

Sånn sitter jeg og leker meg med tankene mine og får aldri vite om det stemmer med virkeligheten. Hadde jeg hatt tilgang til kjelen kunne den sikkert tid- og stedfestes, for det var ofte stempler på kjelen.

Bildene kommer opp inne i hodet mitt når jeg ser kjelen. Plutselig er jeg på kjøkkenet i barndomshjemmet mitt , og der sitter bestefar og tømmer  kaffe på skåla. Dette fordi kaffen skulle kjølne fortere. Han har en sukkerbit i neven som han putter i munnen, og på en asjett ligger en påsmurt hvetekakeskive. Det var snadder for en gammel mann, og det gav han også uttrykk for.

Et annet bilde dukker opp. Kaffekjelen som står og putrer på plata De kokte virkelig kaffe da jeg var liten, og de brukte kaffegruten flere ganger, for som noen sa: «Så lenge det er brunt gåre an å drekken».  Også brukte de klareskinn. Det var skinnet på svømmeblæra på litt store torsker som ble tatt ut, rensket og hengt til tørk. Da det var tørt og hardt ble det klippet opp i småbiter og hatt opp i kaffekjelen. Jeg likte ikke kaffe, og jeg var over 30 før jeg begynte å drikke kaffe. Nå koser jeg meg med kaffe, og den skal være litt sterk og svart og helst fra Friele.

7 tanker om “Kaffelars

  1. Bessfar min var så skjelven på hendene at kaffen skvalpet over selv om han også drakk fra skåla. Ååå, så mange koselige minner den gamle «lars’en» frambringer… fra barndomshjemmet og fra turer i naturen med bål og blikkboks…

    Riktig trivelig å lese om kultur og kulturminner. Håper på flere perler fra deg, både fotografiske og skrevne!

    Varme klemmer og riktig godt nytt år til deg,
    fra Ingrid

  2. Hei ingrid. Tusen takk for nydelig tilbakemelding. Jeg ble veldig, veldig glad. Det er så deilig å finne sjelefrender hvis jeg kan kalle dere det. Jeg føler meg heldig som har truffet en del her i bloggeverdenen og en av dem er deg.

  3. Ja, hvorfor heter det KaffeLars? For det kunne ha hett KaffeKjell, f.eks. Kanskje Lars fordi Lars er et hyggelig navn, eller kanskje det er en forkortelse for KaffeSlabras.
    Men hvorfor puttet de torskeblære i kaffekjelen? Underlig.
    Jeg har arvet farmors fineste porselens kaffeservice med gullkant. Der er kaffen glohet i lang tid. Kanskje derfor bestefar alltid tømte kaffen på skåla da.

  4. Ja, hvorfor akkurat Kaffelars. Kanskje noen vet det?Grunnen til at de brukte klareskinn tror jeg var at skinnet fjernet det lille fettbelegget som blir oppe på kaffen når du koker den.
    Jeg har også hørt at det var for å skille gruten fra kaffe slik at kaffen ble reinere. Jeg har dessuten konsultert Henriette Schønberg Erkens stor kokebok uten å finne ut hvorfor. Arbeider videre med saken. 🙂

    • Hei.
      For nokre år siden hørte eg i radioen forklaringen på hvorfor kjelen kalles for kaffilars. Det hadde seg slik at det var en mann som reiste rundt om i landet, muligens kun i nordnorge som solgte kaffi, og kanskje kjeler også, men eg kan ikke bekrefte ang kjelane. Men denne karen heit Lars, men folk viste ikke noe meir om han eller hans etternavn. Når så denne mannen døde, så sto det i avisene i nord at han KaffiLars var død. Det er vist opphavet til navnet på kjelen. Enten var dette i Nrk1 i nitimen eller Norgesglasset. Det var ei dame som var intervjua om akkurat dette, ho kjennte til historia. Nå er det blitt nokre år siden eg hørte denne historien, veldig fasinerande likevel 🙂

  5. Så koselig blogg du har. Jeg er vel en av de få her i landet som fremdeles lager kaffe på gamle måten dog uten klareskinn §:o)

  6. Hei. Jeg ser at det er mange år siden du la ut denne bloggposten, men jeg kom over den da jeg søkte etter kaffelars i dag og fikk lyst til å svare. Forklaringen på kaffelars har med St. Laurentius å gjøre. Han var diakon i Roma på 200-tallet og ble langsomt brent over en rist som martyrdød. Og derav kaffelars altså……han ble brent slik vi koker kaffe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s