Sju ganger.

martin-med-steinSteinen hoppet bort over vannet sju ganger. Sjøl hoppet han opp og ned nesten like mange, for dette hadde han aldri klart før. Ny rekord. Han jublet, armene for opp i lufta. Ny pers. Dette var ikke til å tro. Sju ganger. Lenge  hadde det vært en drøm å greie å få steinen til å sprette sju ganger, for mange ganger hadde han klart både fem og seks sprett, men sju. Det var utrolig, fabelaktig og fantastisk. Ansiktet var et eneste stort utrykk av glede og stolthet.

 

Det siste året hadde han, pappa eller mamma  ofte gått nede ved stranda og øvd seg på å kaste sprettestein som Martin kalte det. Han visste også at noen kalte det hoppestein. Når han tenkte seg om visste han at det var et vanskelig ord som også ble brukt på denne kastinga, men det var det bare de store guttane som brukte: Også de som kom fra byen. Det  ordet kunne han ikke huske, men han hadde bestemt seg for å lære ordet en gang, fordi det hørtes så fint og voksent ut.

Han trodde ikke pappa visste det.  Sjøl om pappa var voksen og  ivrig på å kaste stein hadde han aldri brukt det ordet. Pappa klarte også mange flere sprett enn Martin, men det gjorde ingenting.

Endelig var han ferdig med kastinga,  og han begynte å glede seg til å fortelle hva som hadde hendt til kameraten sin. Sju ganger. Kanskje Petter ikke ville tro på han, for han visste at Petter aldri hadde klart mer en fem sprett. Det var en fryktelig tanke. Tenk hvis Petter ikke ville tro det. Det var jo hele vitsen borte.  Men plutselig kom smilet fram i det lille fjeset igjen.  Pappa var jo med og hadde sett det, for han fikk jo aldri gå aleine til sjøen.

strand1

12 tanker om “Sju ganger.

  1. Å, for en glede! Så fin historie – jeg ble sånn boblende lykkelig glad inni meg av den. Det er stort det, å klare så mange sprett. Det krever masse øvelse. Jeg klarer så vidt tre sprett, jeg, men kanskje jeg må øve like mye som sånne fine små gutter.

    (Og så likte jeg så godt at du skreiv «guttane»der oppe i teksten – da ble det noe vestfoldsk over lesinga mi også)

  2. Det er mye glede. Tusen takk igjen. Jeg blei glad da du nevnte guttane. Du skjønner jeg har et utrolig bræit talemål. Jeg er oppvokst sammen med stort sett gamle mennesker på de ytre strøk av Nøtterøy. Derfor blei det sånn. For en del år siden blei jeg oppringt av en norsklærer på Nøtterøy gymnas. Han lurte på om han kunne sende en elev til meg. Eleven var interessert i åssen de snakka på Nøtterø i gamle daer. 🙂

  3. Hei Roy.
    Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Det var veldig koselig at du likte den.
    Jeg skal legge til skjenærsstein i navnesamlingen på denne aktiviteten også. 🙂

  4. Hei på deg.
    Det er så koselig å være innom bloggen din. Flotte bilder og koselig lesning på en varm, underfundig måte. Lagt deg inn blant favorittene. Ekstra koselig når det er om noen jeg kjenner……. Han var flott, han, «hoppesteinkasteren».

  5. Hei Skautrollet.
    Du er et troll med masse gode egenskaper. Kommentarene dine gjør meg glad og stolt.

    Hei til Ingrid også.
    Jeg synes også at det er flott at gamle leker bringes videre til neste ganerasjoner.
    Ha det fint begge to. 🙂

  6. Min helt objektive mening er at det der er en veldig fin gutt. 😀

    Og en vakker historie. Stor klem til deg mamman min.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s