Minnebøker.

morminn2I dag har jeg ryddet og tørket støv i noen bokhyller. Alle bøker tas fram og blir tørket av eller støvsugd. Det hjelper.

Inne i mellom noen historiebøker står to tynne skrivebøker. Det er minnebøkene mine. Jeg vet godt hvor jeg har dem, for det hender jeg tar dem fram og leser i dem.

I den første minneboka mi er det mor som skriver på første side.  Jeg var stolt av det, for jeg syntes hun hadde pyntet så fint. Også hadde hun avsluttet med lille hjertevennen min. Jeg blir varm inne i meg fremdeles når jeg leser dette. Tenk at hun skrev det. Jeg, hjertevenn med mor.  

Denne første minneboka fikk jeg da jeg var 8 år. Det var som sagt ei alminnelig skrivebok. Jeg ønska meg bestandig ordentlig minnebok, men fikk det aldri. Det vigtigste – de skrevne orda og tegningene er jo der. Bildet viser at boka dessverre har fått fuktskader, men den er verdifull allikevel.

 

Så mye vi lovte hverandre. Evig troskap og vennskap. Litt pussig det der, for minnebøker er ofte litt svulstige. Vi skal tenke på hverandre hele livet. Merkelig nok gjør jeg også det- på mange, selv om kontakten er borte for lenge siden.

Vi skrev så forskjellig, men de fleste tegnet og gjorde seg ekstra flid, som det het engang.  Det var ikke så mye som skulle til, en liten tegning og pynting med fargestifter var noe de fleste kunne klare. Hvis noen hadde limt inn et glansbilde, var det ekstra morsomt.

Det var mest jenter som skrev i minneboka, men jeg har også noen gutteminner. Ekstra stas var det å få frøken og noen voksne til å skrive.

Jeg har skannet inn et annet  minne som jeg fikk fra min svigerinne. Hun ble sammen med broren min da han var 14 og hun 15 år. Når jeg sier at broren min er 13 år eldre enn meg, skjønner vel de flest at hun har vært i livet mitt så lenge jeg kan huske. At hun valgte akkurat dette  verset av Arnulf Øverland anser jeg som svært naturlig. Det er slik hun er. I mitt voksne liv har jeg også prøvd å ha dette verset som leveregel for meg selv . Selvfølgelig lykkes jeg ikke bestandig, men gjør så godt jeg kan.

minnegrethe

6 tanker om “Minnebøker.

  1. Syns det er synd at det ikke er populært med minnebøker lenger. Er ikke det samme med skoledagbøkene som finnes nå.
    Har mammas gamle minnebok og det er mange gamle dikt og tegninger der.

  2. Hei Roger.
    Morsomt at du som er mann syenes det er koselig med gamle minnebøker. Ser at du kommer langt nordfra. Gleder meg til å kikke nærmere på sida di.

  3. Hei Hege.
    Kanskje det er på tide å ta opp tradisjonen. Skoledagbøkene er jo ferdig på en måte. Her er det vel mest utfylling så vidt jeg har sett. Det er vel ikke store plassen til egne ideer og kreativitet. 🙂

  4. Kjempekoselig, jeg har også en gammel minnebok liggende + brev fra hele klassen da jeg hadde meslinger og lå på sykehus i 3. eller 4. klasse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s