Da jeg var liten tok jeg på månen.

I allefall nesten. Jeg var sikker på at hadde jeg vært litt høyere og  strukket meg enda litt mer, hadde jeg nådd fram. Jeg husker også at far løftet meg opp for at jeg skulle greie det, og da klarte jeg det nesten. Det var bare et bitte lite stykke igjen. Bare en centimeter trodde jeg.

Mest sannsynlig skjedde dette i august. Månen er ofte lav i denne måneden. Jeg husker at jeg maste på mor og far om vi  kunne gå bort på åsen som lå like i nærheten av der vi bodde, slik at jeg kunne komme nærmere månen. For jeg hadde så voldsomt lyst til å strekke meg fra et punkt som var litt høyere enn gården hjemme. Jeg var overbevist om at bare jeg kom bort på åsen kunne jeg nå den. For sett hjemmefra rakk ikke månen  over toppen på åsen en gang. 

De sa faktisk ja. Kanskje de  var litt romantiske denne kvelden. Fullmånen kan jo virke forskjellig på oss alle. Eller så syntes de muligens det var morsomt at veslejenta var så naiv at hun trodde hun kunne ta på månen. For seinere har jeg mange ganger tenkt, at de kunne føyset meg av og sagt at sånt tull måtte jeg bare slutte å tro på. For jeg måtte jo forså at månen var langt oppe på himmelen. Det gjorde de ikke.

Kjære mor og far. Det var kanskje litt eller mye –  av jente- og guttungen i dere også. Det er en del minner som dukker opp som absolutt viser dette.

Selvfølgelig er det en årsak til at dette minnet dukket opp akkurat nå i dag: Fullmånen.  Da jeg sto opp ved halv syv tiden, så jeg rett  bort- jeg sier bort- for så lavt var det- på en fantastisk fullmåne. Der hang den stor, gul og svært rund og så lavt at jeg fremdeles drømmer om å rekke opp.

8 tanker om “Da jeg var liten tok jeg på månen.

  1. Hei på deg. Ja, drømmen kan hjelpe oss gjennom mange vanskelige stunder. Ha en god dag – i dag på flyttedagen- 14. oktober. 🙂 Nå skal jeg ut i finværet.

  2. Kristin og jeg var ute i skogen i går kveld og betraktet månen vi også. Vi slo av hodelyktene og bare tittet. Det var uendelig vakkert og trolsk.

  3. Så flott. Det tror jeg på. Jeg skjønner at det var en trolsk opplevelse. Det blir sikkert muligheter til å se den i kveld og i natt også. Det er jo ganske klart.

  4. Heldige humle som fikk zumme avgårde… Nydelig opplevelse det du skriver. Min mann pleier å redde fugler etc. på samme måte; varlig…

    Ååååå… tok du på månen? Det hadde vært kult da! Månen har aldri vært så diger som da jeg var barn, da var den nesten større enn jordkloden… 😉

    Takk for opplevelsen, og kos deg videre, du også!
    Klem fra Ingrid

  5. Hei graylady, Flyttedagen 14. oktober var den dagen da folk i gamle dager skiftet jobb. Flyttedagene var 14 april og 14 oktober. Tror også de er avmerket på primstaven som var datidens kalender. Kanskje jeg kan fortelle litt om det i morgen, men nå er jeg kjempetrøtt. Mulig jeg lager en post på dette.
    Til Ingrid. Tusen takk for at du spør. Selvfølgelig kan du legge meg på lista di. Det er så inderlig godt at folk vil lese det jeg skriver. Godnattklem både til «den grå dame » og Ingrid.
    Månen er fantastisk i kveld også.:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s