Høstens gode sider

For første gang på et halvt år er det mørkt utenfor vinduet mitt når jeg sitter her på skriveplassen min.  I dag, den 1.  oktober er det riktig høst for meg, for nå går vi inn i de to virkelige høstmånedene.  Dagene er blitt mye, mye kortere. Egentlig synes jeg det er fint, for nå begynner  den goda tida med innekos, fyr på peisen og lesing av bøker.

For noen dager siden høstet vi epler. Masse flotte spiseepler fra hagen. Eplene er usprøytet og saftige og svært gode i smaken. Vi oppbevarer dem foreløpig i havestua, og der sprer de liflige dufter.

Forrige dagen lødde vi skjulet fullt av tørr fin bjørkeved. Den lukter også inderlig godt. I tillegg lukter veden  vidunderlig når den brenner. Også gir den slik en spesiell varme. I går hadde min kjære fyrt hele dagen for at huset skulle være godt og varmt da jeg kom hjem. Snille Tor.

For meg er det ikke til å unngå å tenke noen tiår tilbake nå om høsten. Den gangen var ettersommeren og høsten ei tid da gratis tilgang på markens grøde var god å ha. For lommeboka var ikke bestandig  velfylt. Når jeg tenker etter, var den ikke velfylt i det hele tatt. Den var  stort sett ganske slunken, når nødvendige regninger var betalt.

Det var nødvendig og morsomt å høste av det naturen, hagen og jorda hadde å by på. Vi startet som oftest i slutten av juli med blåbær- og bringebærplukking. Etter noen helger med familie- og aleineturer i skauen på formiddagen og sylting og safting på kjøkkenet om ettermiddagen, var det alltid morsomt å se flaskene og norgesglassene med innhold fylle opp i kjellerhyllene.

Seinere kom turen til  tyttebærene og hagefrukten. Jeg hermetiserte plommer og pærer, laget eplemos. Vi dyrket også mye av grønnsakene sjøl. Poteter, gulrøtter, løk, kål, kålrot, purre og selleri. Alle disse kunne vi oppbevare innendørs fordi vi hadde en god kjeller.

Det var en god tilfredsstillelse når vi var ferdige, og det var jo vesentlig jeg som gjorde dette. At jeg fikk tid til dette ved siden av full jobb, forundrer meg i dag.

Noe helt annet, men allikevel et høstfenomen, er hva jeg opplevde i går kveld. Da var jeg på dugnadsfest på Hedrum bygdetun. Jeg har tidligere skrevet om den frivillige innsatsen som blir gjort i historielaga våre. Det var en meget koselig kveld, med hyggelige mennesker og god mat. Som vanlig var det også her noen frivillige som oppvartet andre frivillige. Det blir bare sånn. Sjøl er jeg ganske nye i dette historielaget, men jeg håper jeg kan gjøre mer nytte for meg etter hvert. Koselig er det i alle fall, for det er flotte folk.

Nå har det forresten lysnet. Dagen er grå med litt lettere himmel i sør, og den blir sikkert god i dag også. For det er godt å kjenne at jeg lever og har god kontakt med årstidene, både utvendig og innvendig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s