Bygdetun

I dag har jeg tenkt å slå et slag for folk som arbeider med lokalhistorie. Det finnes mange mennesker her i distriktet, som bruker masse av fritida si til å samle opplysninger om fortida vår, forfedrene våre og hvordan de levde.  Mest sannsynlig er dette et fenomen som  gjelder for hele landet vårt. Det er ikke bare opplysninger som samles inn, men også gjenstander som representerer de forskjellige sidene av det gamle sjølbergingssamfunnet.

Videre bruker de samme folka også sommersøndager til å videreformidle opplysninger til interesserte tilhørere. I tiillegg serveres det «nogo attat». Hva er en søndag på bygdetunet uten grøt, vafler og kaffe?

– Jeg vil  nevne Ildsjelene som tar vare på kunnskapen om hvordan folk levde og stort sett greide seg med det som var tilgjengelig i nærområdet.

– Jeg vil framheve menneskene som kan fortelle oss om alle de ting som tippoldemor, oldemor og bestemor måtte kunne for å husholde en stor familie gjennom et helt år ut i fra et sjølbergingsprinsipp. Jeg kunne vel tatt med mange tipper foran oldemor, for samfunnet endret seg lite.

-Jeg vil framheve de som videreformidler  hvilke kunnskaper våre formødre satt inne med om hvordan en skulle lage mat og klær til en stor famile.

– Jeg vil framheve de mannfolka som viser og lærer bort  hvilke oppgaver mannen hadde i det samme samfunnet.  Jeg tenker da på forskjellige håndverk,  arbeidsoppgavene i forbindelse med jordbruk og skogsdrift. Dessuten forteller de  også om det bonden gjorde for å få grøden på marka til å bli rik nok, slik at familien kunne berge seg gjennom en ny vinter.

– Jeg vil framheve  menn og kvinner som bruker tida si til å fortelle oss hvordan fortidas mann og kvinne brakte de nødvendige kunnskapene om overlevelse videre til neste generasjon.

I denne sammenhengen er det naturlig å  nevne medlemmene i henholdsvis Hedrum historielag  og Brunlanes historielag. De synliggjør på en lettfattelig og morsom måte hvordan folk hadde lært seg å utnytte de ressursene som var tilgjengelige på stedet.

På bygdetunet i Kvelde er det først og fremst innlandsbondens liv  og levnet som blir presentert. Forskjellige håndverk blir også vist fram og en del andre ting, men det vesentlige er bondesamfunnet. Hver søndag er også lagt opp som en temadag.

Disse sommersøndagene trekker tusenvis av mennesker. Det er beundringsverdig at folk stiller opp for å hjelpe til gjennom hele sommeren. Ellers i året er det skoleunger som nyter godt av  bygdefolkets fortellerglede og arbeidsiver. For på Hedrum bygdetun er sesongen lang, veldig lang.

Brunlanes historielag, som har sin Halle mølle, har nok et mere edruelig sommerprogram hvis jeg kan skrive dette uten å fornærme noen.  Brunlanes har vel ikke akkurat noe tun. For her er aktivitetet konsentrert rundt ei mølle og de bygningene som naturlig tilhører mølla. Her er det også svært hyggelig å tilbringe en sommersøndag.

Noe jeg synes er morsomt er at på Halle mølle vises de forskjellige tiders kraftforsyning til mølledriften Fra vannkraft til dagens nye  turbin. Riktignok ikke historisk den siste, men den skaffer mølla gratis strøm og litt til.

Dette var noen spredte tanker om folk som gjør mye verdifullt uten å få penger. Ofte får de heller ikke takk, men blir tatt som en selvfølge. Jeg lurer noen ganger på om de besøkende tenker over  at hvis de frivillige ikke var der- hvor skulle da søndagsturen gått?

Bildene er fra samlingene på Hedrum bygdetun.

Fotograf : Grethe Horn.

2 tanker om “Bygdetun

  1. Tilbaketråkk: Høstens gode sider « Grethes grublerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s