Mykt fjell

 

Her ute i skjærgarden er fjellet mykt, et paradoks kanskje, men jeg synes det er inntrykket svabergene gir. Disse formene er for meg umåtelig vakre, og jeg fryder meg når jeg vandrer rundt og beundrer disse myke og bølgende formasjonene.

 

 

Stein har alltid fascinert meg,  Jeg kan vandre i timevis og bare se, ta på og kjenne den glatte overflaten.

 

Svabergene som strekker seg fra Nøtterøy og sydover til Brunlanes er mitt landskap. Her langs kysten har jeg trådd barneskoene mine, og her har jeg tilbrakt uendelig mange soldager på sommerstid.

 

 

 

  

 

Mange ganger  har jeg  oppsøkt sjøen og svabergene også i skikkelig ruskevær. Ikke minst Verdens Ende på Tjøme viser seg fra sin flotteste side i skikkelig oktobervær. Når frådende hav slår over svabergene blir jeg andektig og liten.

 

Etter at jeg flyttet til Larvik er det Mølen som er målet for opplevelser i ruskevær.

 

  

 

 

Når hav og himmel møtes rundt meg har jeg det bra. Ei flaske vann, solkrem og litt lesestoff, jeg trenger ikke stort mer. Det er dette som er sommer. Forresten, jeg glemte at kameraet også må være med.  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s