Mamma mia

For en film. Et fyrverkeri av farger, rytmer, sang og musikk. At Meryl Streep er en fantastisk skuespillerinne er soleklart. At hun også synger fremragende har vel vært mindre kjent. Det var en nytelse å  se filmen i går, derfor vurderer jeg sterkt om jeg skal se den en gang til. Da filmen nærmet seg slutten ville jeg ha mer, mer. Jeg fikk også mer.  Jeg var revet med til de grader og svarte høyt ja da Meryl Streep ropte mot oss fra lærretet: «Do you want more?» Så kom endelig Waterloo. For en vindunderlig følelse, og jeg er over 30 år tilbake i tid. Ung, leken og dansende slik som folket i filmen.

ABBA har fulgt meg  siden de sang Waterloo i Brighton i 1974, eller det er vel rettere å si at jeg har fulgt ABBA. De har gitt meg utrolig mange store musikkopplevelser gjennom årene. Tunge og vanskelige stunder kan ofte bli lettere med musikk som går inn under huden. Akkurat det gjør ABBAs musikk på meg. Selv om de har slutta som gruppe for lenge siden spilles musikken  deres støtt og stadig.  Det gjør jeg selv også, for jeg har det meste av det de spilte inn.

 Jeg sier til Benny Andersson, Bjørn Ulvæus, Agnetha Fältskog og Anni-Frid Lyngstad: «Thank you for the music».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s