Lyseblå

I dag er jeg lyseblå. Om sommeren er jeg ofte det, Lyseblå, hvit og noen ganger sort. Jeg har funnet noen plagg i en lyseblå farge som jeg ikke ser så værst ut i. Godt å kjenne at jeg fremdels er litt jålete.:-) Det er morsomt å se hvilken nyanse blått som kler en best. Det skal ikke mye til av lysning av fargen før jeg ser ganske blass og utvaska ut – i fjeset mener jeg. Særlig etter at jeg valgte å være grå i håret må jeg tenke litt mer på hva som kler meg. Nå høres jeg ut som ei skikkelig dolle. Skitt au. Jeg kan jo være det også. Det er plass til en uhorvelig mengde personligheter inne i  meg. Egentlig er det vel uttrykk for mange sider ved den samme personligheten. Jeg ser at etter som jeg skriver nå dukker det opp tanker som kanskje kan være grunnlag for en ny liten- hva skal jeg kalle det jeg skriver? -Det må jeg tenke over.

Jeg ser så rein ut i lyseblått, rein, nyvaska og skikkelig. Tekkelig sa mange før. Du er så tekkelig. Jeg  var vel også det en gang.

Lyseblå er også himmelen rett utenfor vinduet mitt i dag. Rett i front en stor hvit haugsky som hadde imponerende formasjoner da den et liten stund lå badet i et vakkert sidelys. Nå har den bare løst seg opp og ser ut som et fluffy sukkerspinn. Det er noe meg meg og himmel, særlig den lyseblå- med litt hvitt.  Jeg vet ikke riktig hva.

Ofte sitter jeg og ser på himmelen og lar tankene flyte. Sannsynligvis er det min form for meditasjon. Roen kommer sigende da. En ting jeg jeg svært glad for er den vide, veldige himmelen vi har her i Vestfold. 180 grader med himmel- det er voldsomt og vidunderlig, og i dag er mesteparten av den lyseblå. Jeg sper på med litt turkis i dag, det frisker litt på tekkeligheten.

Tankeflyt

En dag ble jeg bedt om å skrive mer. – Nå når du har fått så god tid så burde du skrive mer, sa fetteren min Tore Paulsen til meg. Jeg traff han uten for Coop på Borgheim på Nøtterøy  en dag. Jeg skrive mer. Hvorfor det liksom?  Jeg liker å skrive, men hvorfor skal folk gidde å lese det jeg skriver. Jeg må jo ha noe å skrive om. Hva slags  tema skal jeg velge? Hva er det som opptar meg?

Jeg prøver å følge med på  nyheter og debattprogrammer på tv, men undrer meg stadig over hva som regnes som nyheter. Det samme gjelder debattprogrammer. Jeg skjønner ikke helt at vi har det så fælt som det framkommer mange ganger. Egentlig er jeg blitt nesten allergisk ovenfor det som i dag blir betegnet som nyheter. For meg er det en orgie i elendighet.

Jeg bare undres: Går det ikke an å se det vakre som omgir oss? Senest i går kjørte jeg ned fra Nøtterøy til Larvik hvor jeg i dag er bosatt. Jeg foretrekker å kjøre gamle E-18. Da kan jeg kjøre litt saktere, stoppe langs veien og beundre det vakre landskapet som kan sees fra raet.

Strålende ettermiddagssol over dampende jorder gjorde opplevelsen meget sterk. Et etterlengtet regnvær sørget for dette.

Som du sikkert ser så skaper den ene tanken en ny assosiasjon som igjen fører med seg en helt ny tanke fra en helt annen sammenheng. Det går da ikke an å skrive når tankene hopper sånn. Eller gjør det? Hvem har sagt at det ikke går an å sitte og skrive ord på en pc slik som jeg gjør nå. Hvorfor i hule heiteste skal det vare sammenheng bestandig?

Jeg sitter nå og venter på den neste tankerekken som faller inn i hodet mitt. Nå må den snart komme for nå er jeg snart ferdig med denne tankerekken. Stresser jeg – det kan se slik ut.

Er det tomt i hodet? Nei da, det er det ikke. Der kom en hvit sky opp i horisonten. Hva vil den utvikle seg til mon tro – en okse, en eplehage eller et fantasidyr.  Den utviklet seg ikke i det hele tatt. Den ble bare en flopp egentlig.

Tanker hva er nå det for noe? Tanker dukker opp i hodet mitt hele dagen. Mange av dem er morsomme. Enda flere er kreative. Noen ganger bobler jeg over av ideer, andre ganger er det idétørke. Nå er det ustrukturert og rotete. Hvor løper du til nå lille tanke? Kanskje trenger du en liten pause. Surre- surre –  ikke noe bestemt dukker opp. Senk skuldrene og pust dypt.

Jeg får skrive en liste over gjøremål i dag , ta morgenturen min, og kanskje skrive litt seinere. Det virker som om rotet i hodet mitt kommer til å vare en stund. ­J

Hun kom , så og vant?

Kanskje ikke akkurat så stor seier, men hun vant over usikkerheten, redselen for ikke å få det til. Følelsen av å treffe ballen og se den suse av gårde var god, berusende god. Overraskelsen var stor da hun oppdaget at mye av den gamle gode gleden kom tilbake. Mestringsfølelsen er bestandig god, samme hvilket område det dreier seg om. At det gikk litt skeis av og til gjorde ikke noe. Nå gleder hun seg til nye muligheter på fredag den 13.

Golferen

Hun gleder seg veldig, for hun skal prøve seg på golfbanen for første gang på ett år. Hun har bestemt seg nå, hun må prøve å komme i gang igjen. Egentlig synes hun det er morsomt å golfe. Å treffe ballen og se den lage en flott bue gjennom lufta er svært inspirerende.

Fullt så morsomt er det ikke de gangene da vannhindrene suger ballen til seg og den forsvinner i vannet med et plopp eller kanskje det er et svupp. Ved å golfe vet hun at hun får nødvendig mosjon og frisk luft. Det med frisk luft er forresten ikke den viktigste faktoren, for hun er ute hele dagen. Arbeidet i hagen sørger for det.

Hun er spent, sommerfuglene i magen flakser febrilsk med vingene. Hun lurer litt på om hun tør, er redd for ikke å treffe ballen. Kanskje hun skal trekke seg, men lysten er for stor. Hun hører at kjæresten står opp og går i dusjen. Da går hun ned og setter på kaffen.

Regnbue i sommertørke.

I dag så jeg regnbuen. Egentlig var det ikke noen regnbue, men det var regnbuefarger i dråpene fra et jordvanningsanlegg. Fargene var usedvanlig sterke og klare. Selvfølgelig et slikt øyeblikk som sa: «At jeg ikke tok med meg kamera.»  Kanskje jeg lærer en gang, når jeg blir 70 . Det er godt å se regnbue, for det assosieres med vann. Jeg lengter etter vann, ikke for det, jeg synes det er flott med fint, varmt vær. Allikevel er jeg nok mere glad i vått, fuktig vær selv om kroppen min synes det er pyton. Her er det ikke mye samsvar mellom psyke og fysikk.

Nå skal jeg legge meg . God natt til alle som jeg er glad i. God natt til dere jeg ikke kjenner også. En god natt er noe av det beste som kan skje oss. 🙂

3.juni morgen

Jeg er så heldig, veldig heldig, svært heldig, for jeg kan nyte hvert eneste minutt av de deilige dagene som er for tiden. Hagen min står i fullt blomsterflor og det er bare fantastisk.

I går var jeg og bada, sammen med Tanja og Martin. Jeg setter stor pris på at hun kontakter meg og spør om jeg vil være med. Vi var på Granholmen og det var deilig vann. Litt brun ble jeg også, kanskje jeg drar og tar meg en dukkert i dag også. Nå skal jeg ned i havestua og ta meg en kopp morgenkaffe eller to. Lese litt avis blir det nok tid til også. Vondtene som plager meg støtt og stadig har visst  dradd på en liten ferie. Måtte de bli der leeeeenge.

Livet er veldig godt. 🙂