Ny dag – nye muligheter.

Lurer litt på hvorfor dette sitatet kom ramlende inn i hodet mitt akkurat i dag. Her sitter jeg med rennende nese , vond hals og ganske så tett  toppetasje. Kroppen verker, og jeg har pådratt meg en kraftig forkjølelse som heldigvis går over om noen dager. Det er til liten trøst akkurat nå, for jeg hadde gledet meg til denne helga som har opplegg for selskapelighet både i dag og i morgen.

I dag så jeg fram til å reise i 75årsdag til broren min på Nøtterøy. Uteselskap med en praktfull utsikt over Vrengen, og samvær med noen av de menneskene jeg setter mest pris på.  Men det kan jo skje undere i løpet av dagen.

I går kveld prøvde jeg å drepe basillene med et par glass cognac da jeg så fotballkampen mellom Portugal og Tyskland. Mottoet var at vondt skal vondt fordrive. Et glass Bache Gabrielsen gjorde godt. Det var den siste lille skvett igjen på den flaska. Deretter skulle min kjære Tor gjøre det godt og hentet en flaske med Courvousier. Fytterakkern, så sterkt. Sarte sjeler og cognacelskere får ha meg unnskyldt. Hostekulene ble hyppigere og hyppigere. Jeg gjentok mottoet- se ovenfor- men måtte melde pass. Jeg klarte ikke å drikke opp.  Sånn som jeg føler meg nå, kan jeg ikke si at cognacen  hadde nevneverdig virkning. Favoritten min vant heller ikke fotballkampen. Nedtur.

Ny dag – nye muligheter. Jeg føler at det ikke er noen velvalgt overskrift .  Jeg ser hva jeg har skrevet hittil, her er det ikke mye oppløftende. Allikevel tror jeg det er en mening med at dette sitatet falt inn i hodet mitt da jeg satte meg til å skrive. Kan det være at jeg er blitt beregnende og finner på positive overskrifter  for å lokke til meg lesere. Deretter skriver jeg om noen trøtte greier.  Eller var det muligheten til å la være å skrive akkurat i dag? Kanskje jeg burde gripe fatt i dagen og gjøre noe helt annet. Været innbyr til å jobbe i hagen eller ta et slag golf. Høres det ikke flott ut?

Ny dag- nye muligheter. Det blir nok til at jeg forsetter å lese Knut Hamsuns «Konerne ved vandposten». Nå stiger liflige dufter opp fra første etasje og pirrer nesa. Den er jo ikke helt tett. Godt å kjenne kaffeduften.

En tanke om “Ny dag – nye muligheter.

  1. Og en fin post ble det også av at dette sitatet ramlet over deg. Det er en fin tanke, som får meg til å tenke på Alf Prøysen og fargestifter.

    Vi kan fylle den nye dagen med akkurat det vi vil, men vi har en tendens til å glemme det… 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s