Oppdagelse

Er dette meg? Jeg sitter på en grønn grasbakke ute i en sommerhage og stirrer på hendene  mine, på huden, fingrene, blodårene og armene mine.

Er dette meg? Hvem og hva er det som er inne under huden min? Hva er det som prikker der inne? Jeg kjenner det dunker i brystet og at det bruser i hodet.

Jeg er i ferd med å erkjenne eller oppdage at jeg er meg.

Et menneske.

En varm junidag på en grønn grasbakke skjer dette vidunderet.

Jeg er meg!

Jeg husker ikke hvor mange år jeg var, men jeg hadde ikke begynt på skolen. Fingrene som jeg bestemmer  skal bevege seg. De er mine. Jeg kan ta en finger og la den gli over armen min,. kjenne den gode følelsen den lette berøringen gir. Jeg kan også bestemme at fingrene skal bøye seg. Knytte hele hånden og strekke fingrene ut igjen. Handflatene mine med linjer i.  De er også meg.

Følelsene jeg hadde den gang kaller jeg i dag undring og andektighet. Jeg lurer på hvorfor denne hendinga dukker opp i tankene mine ganske ofte. Dessuten lurer jeg på hvorfor det var hendene som var så fascinerende?

.

 

 

4 tanker om “Oppdagelse

  1. Tilbaketråkk: Sjøldigging til 100. « Grethes grublerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s